Gjestfrie Georgia

Vi lander i Tbilisi tidlig om morgenen, og etter ankomsten kjører vi til hotellet vårt og får noen timers hvile. Etter frokost på hotellet er det tid til å se nærmere på byen, som brer seg oppover klippesidene på begge sider av elva Mtkvari. Tbilisi er en gammel by med en historie som går helt tilbake til 300-tallet f.Kr. Byen er imidlertid flere ganger gjennom historien blitt nærmest jevnet med jorden av angripende invasjonsstyrker – senest i 1795, da Persias Aga Mohammed Khan så godt som brente byen ned til grunnen.

Vi går en tur i den gamle (eldste) bydelen, som med sine kronglete gater og skjeve balkonger har en atmosfære av tidligere tiders Kaukasia. Vi begynner turen ved Metekhi-kirken, som er oppført i slutten av 1200-tallet og gjenoppbygd utallige ganger siden da. Allerede på 400-tallet lå her en kirke bygd av kong Vakhtang Gorgasali (ifølge sagnet Tbilisis grunnlegger). Her finner man et gravsted for den kvinnelige martyren St. Shushanik, som ble torturert til døde av sin mann i 544 fordi hun nektet å oppgi sin tro.

Vi går nå opp til et av byens gamle bad, som er bygd direkte oppå en av de varme kildene som strømmer opp fra undergrunnen mange steder i Tbilisi. ’Tbili’ betyder da også ’varm’, og vannet holder en temperatur på 38–40 grader. På tross av lukten fra det svovelholdige vannet er badene fremdeles populære, og mange kommer hit for å lindre hudlidelser eller gikt, for å få en massasje eller bare en hyggestund.

Turen går deretter opp til toppen av Sololaki-høydedraget, der Narikala-fortet troner som tatt ut av en eventyrlig ridderroman. Det er byens eldste festning med røtter tilbake til 200-tallet, men som alt annet i Tbilisi er den ødelagt og gjenoppbygd flere ganger. Utsikten her ovenfra er imidlertid helt intakt og gir et godt overblikk over den gamle bydelen. Vi går videre til byens største synagoge, til Sioni-katedralen og til byens eldste bevarte kirke, Anchiskhati, som ble bygd på 500-tallet.

Vi avrunder dagen med en kjøretur langs Rustaveli-gaten, den absolutte hovedgaten i Tbilisi, der parlamentet og flere store museer har sin adresse. Vi gjør deretter holdt ved den vakre 9. april-parken og ser bygningen der den norske forfatteren Dagny Juel ble myrdet i juni 1901. Dagny Juel skrev flere bøker og skuespill og var en viktig del av datidens kunstnerkrets – blant annet sies det at hun var modell for flere av Edvard Munchs malerier, blant annet «Madonna» og «Sjalusi». Hun hadde et dramatisk liv og ble skutt på et hotellrom av en venn som hadde invitert henne til Tbilisi da hun var bare 34 år gammel. På den andre siden av gaten ligger det forhenværende London Hotel, der Knut Hamsun bodde i 1899, så her får vi et lite glimt av norsk litteraturhistorie.

Etter frokosten kjører vi østover. På grensen mellom Georgia og Aserbajdsjan ligger et av de viktigste monumentene over den georgiske kristendommen, nemlig klosterkomplekset David Gareja. Det første klostret ble bygd på 500-tallet av helgenen David Garejeli, som kom fra Midtøsten for å utbre kristendommen i Georgia. Det ble bygd klostre i dette svært øde området frem til midten av 1400-tallet, da mongolene raserte klostrene på sin vei vestover.

Det er i hele området 15 klostre og flere hundre munkeceller innhogd i klippene. Vi besøker det eldste av klostrene, det ennå aktive Lavra-klostret. Deretter går vi oppover klippen og ser på de mange freskobemalte hulene og den storslåtte utsikten mot Aserbajdsjan. NB – stien opp til hulene er bratt og ujevn. Turen opp dit kan derfor bare anbefales for folk som er i god form og har full førlighet.

På veien tilbake til Tbilisi gjør vi holdt i landsbyen Udabno, som ligger som en liten oase i ørkenområdet. Udabno hadde sin storhetstid i 1980-årene, da befolkningen nådde opp på omkring 2500 beboere. Størstedelen var tilflyttere fra det fjellrike Svaneti i Nordvest-Georgia, og byen hadde flere butikker, skoler og andre offentlige bygninger. I dag lever kun 400 sjeler i Udabno, som hovedsakelig ernærer seg ved landbruk. Man har også åpnet enkelte gjestehus, der vi spiser lunsj og hører mer om dette merkelige området.

Hjemme i hovedstaden igjen spiser vi middag på en restaurant i nærheten av hotellet.

I dag går turen vestover mot Stalins fødeby, Gori. Overdekket av en paviljong i gresk-romersk stil ligger det beskjedne huset der Stalin – den gang Ioseb Besarionis dze Jugashvili – tilbrakte sine første fire leveår. Museet ligger ved siden av, og da det ble bygd i 1957, var det som en hyllest til den nylig avdøde lederen av Sovjetunionen. Etter Georgias selvstendighet er skjønnmalingen blitt nyansert en smule, og utstillingen berører nå også utrensningene og den politiske forfølgelsen, Gulag og pakten med Hitler i 1939. Et viktig kapittel i verdenshistorien sett gjennom en nøkkelpersons livshistorie.

Turen fortsetter til oldtidsbyen Uplistsikhe, som er hogd direkte ut av klippen. Fra 500-tallet f.v.t. til det første århundret e.v.t. var byen et førkristent religiøst sentrum der man dyrket solgudinnen. Etter den arabiske invasjonen i området i 645 ble Uplistsikhe residens for kristne konger, som overtok de hedenske templene og gjorde dem om til kirker. Her fikk byen sin storhetstid og huset på et tidspunkt hele 20 000 mennesker. Det vi ser i dag, er imidlertid mindre enn halvdelen av den opprinnelige byen. Den ble nemlig grundig ødelagt av mongolene i 1240, og nå står bare restene av den innerste bykjernen tilbake. Vi kan likevel fremdeles beundre det arbeidet som er nedlagt i utformingen av grotte-rommene for mer enn 2500 år siden.

Etter en lokal lunsj kjører vi mot et av de viktigste stedene for den georgiske ortodokse kirken. Kristendommen ble statsreligion i Georgia i år 317, 14 år etter Armenia. Kirkene i området omkring byen Mtskheta hører til de eldste og viktigste i hele Georgia, og UNESCO har anerkjent kirkenes betydning med en plass på verdensarvlisten.

Det gjelder for eksempel Jvari-klostret, som ligger oppe på en åstopp med vakker utsikt over byen og elva Mtkvari, som slynger seg nedenfor. Det lille klostret er bygd tidlig på 600-tallet på et hellig sted der enten St. Nino (en kvinnelig evangelist) eller kong Mirian, som hun omvendte til kristendommen, satte et stort trekors. Bygningen er strengt symmetrisk, utlagt i en korsform med ekstra rom mellom ’armene’, så hele grunnplanen blir åttekantet.

Inne i Mtskheta by finner vi Svetitskhoveli-katedralen, som er den nest største kirken i hele Georgia og en av de viktigste. Erkebiskopen av Mtskheta og Tbilisi har sitt sete her, og selveste Jesu kjortel sies å være begravet under kirken! Den opprinnelige trekirken fra 300-tallet ble etter rundt hundre år erstattet av en steinkirke, som man ennå kan se restene av i den nåværende konstruksjonen, som er fra 1000-tallet. Katedralen har vært enorm for sin tid, og den er smykket med utskjæringer både ute og inne.

Sent på ettermiddagen returnerer vi til Tbilisi, der vi spiser middag på en hyggelig lokal restaurant.

Det er blitt laget vin i Georgia de siste 7000 årene, og særlig i Kakheti-regionen preger vinmarkene landskapet. Den tradisjonelle metoden er å la druene gjære i leirkrukker som er nedsenket i jorden, men i de senere årene har både druesorter og produksjonsmetoder fra Europa vunnet innpass – uten å utkonkurrere de gamle.

I dag forlater vi storbyen og begir oss opp mot fjellene i den østlige delen av landet. Første stopp er Gremi. Gremi var på 1500- og 1600-tallet hovedstad i Kakhetikongeriket og var en handelsby på Silkeveien. Den ble jevnet med jorden i 1615 av perserne, og hovedstaden ble flyttet til Telavi. Tilbake står i dag Erkeengel-kirken og deler av den gamle festningen – dessuten er der en fantastisk utsikt over Alazanidalen.

Etter formiddagens opplevelser stopper vi i byen Kvareli, der vi skal besøke et av Georgias fineste vinhus, Khareba. Navnet betyr tunnel og refererer til de mange grottene i området, som har fungert som oppbevaringslager av den lokale vinen. Vi får en introduksjon til den unike måten å fremstille vin på og får naturligvis også mulighet til å smake den lokale druen. At vinhuset Khareba er noe helt for seg selv, får vi inntrykk av når vi begir oss ned i undergrunnen og ser nærmere på stedets imponerende tunnelsystem, som har en lengde på over 7,5 kilometer!

Etter besøk ved Khareba trenger vi en god lunsj, og hva er bedre enn en god, solid georgisk landlunsj hos en lokal familie? Her får vi dessuten et godt inntrykk av livet på landet og hører om georgiske tradisjoner.

Sent på ettermiddagen begir vi oss tilbake mot Tbilisi.

Dagen er avsatt til opplevelser på egen hånd i den georgiske hovedstaden, og mulighetene er mange.

Har du lyst til et museumsbesøk eller to, har vi for eksempel Nasjonalmuseet, som fikk den store restaureringsomgangen for noen få år siden. Oldtidssamlingen der er meget interessant. Ikke langt derfra ligger Nasjonalgalleriet, som utstiller det beste innenfor georgisk kunst – blant annet en del malerier av Niko Pirosmani.

Hvis været passer til utendørsaktiviteter, kan du besøke byens botaniske hage i de tidligere kongelige hagene, eller frilandsmuseet, som ligger litt utenfor sentrum. Fikk du lyst til å besøke et av byens bad, kommer du i godt selskap – store personligheter som Pusjkin og Alexandre Dumas har også gjort det, og Pusjkin omtalte det etter sigende som det beste badet han noensinne hadde fått. Man kan også bare gå rundt i byen, som hverken mangler kafeer eller spisesteder. Og på et eller annet tidspunkt bør man smake den georgiske nasjonalrett nr. 1, khachapuri – en slags ostekake som finnes i mange varianter. Ikke kalorilett, men god som rask mat på veien.

Om kvelden samles vi igjen alle sammen for å si farvel til det herlige landet og dets utsøkte kjøkken, som også denne kvelden vil gi oss noen gode opplevelser.