Finland – de tusen sjøers land

Kursen er satt og vi skal til Finland, men vi tar noen pauser på vei gjennom Sverige for at reisen ikke skal bli så lang. Etter å ha forlatt Norge er første stopp i Värmland, nærmere bestemt ved Sveriges største innsjø Vänern, der byen Karlstad ligger. Det var her forhandlingene om unionsoppløsningen begynte 23. september 1905 – og kulminerte i at kong Oscar II abdiserte 26. oktober.

Fra Karlstad går turen til Örebro, der vi skal overnatte. Det er Sveriges sjette største by, og den er mest kjent for Örebro slott. Det ble bygd helt tilbake på 1300-tallet som et forsvarsverk på en liten øy i elva Svartån, som lever opp til navnet og er en mørk og dyster elv. Vi har tid til å ta en titt på byen og slottet før vi finner hotellet vårt og spiser middag der.

Vi spiser en god frokost i Örebro før vi forsetter gjennom Södermanland til Stockholm. Vi får en liten rundtur med busen før vi er framme i sentrum av Stockholm. Her nyter vi dagen i Gamla Stan før vi utpå ettermiddagen går om bord i på Silja Line, som tar oss med til Helsinki over natten.

Vi går en tur i Gamla Stan, der vi kan beundre kongeslottet, slottskirken og Slottsbacken, og nyte utsikten mot Helgeandsholmen og Riksdagshuset. Det blir tid til å få en kopp kaffe og litt lunsj (på egen hånd).

Etter å ha spist litt møtes vi igjen og kjører til Värtahamnen, der skipet vårt fra rederiet Tallink Silja Line går. Vi går om bord og blir innkvarter i lugarene våre. Så er det tid til å nyte den flotte utseilingen gjennom skjærgården før vi møtes til middag ved buffeten om bord, som også inkluderer drikkevarer som vin, øl, mineralvann og kaffe. Det er mulig å handle i taxfreebutikken, og for de aktive er det dans og aktiviteter om bord. Tidlig om natten anløper vi Åland, der passasjerer blir sluppet av og tatt om bord, før vi fortsetter til Helsinki der vi er framme om formiddagen.

Vi har god tid på oss til å stå opp, nyte den store frokostbuffeten og stille klokkene fram en time til finsk tid. Innseilingen til Helsinki er smal, og skipet går rett forbi det gamle festningsverket Suomenlinna, som heter Sveaborg på svensk. Hit skal vi litt senere i dag.

Når vi har gått av fergen drar vi ut på rundtur i byen. Skipet ligger til havn stort sett rett i sentrum, bare noen få hundre meter fra den eksklusive Esplanaden, det festlige markedstorget Kauppatori og de gamle torghallene. 

Byen Helsingfors, som senere fikk det finske navnet Helsinki, ble grunnlagt i 1550 av svenskekongen Gustav Vasa. I dag er det en hovedstad med 650 000 innbyggere, og den utvider seg i mange retninger. De gamle industriområdene forandrer seg, og alternative butikker, restauranter og mikrobryggerier skyter opp i de områdene der det bygges boliger til unge mennesker. Et par av de nye områdene utenfor sentrum er Kalasatama, den tidligere fiskehavnen, og Pasila ved messesenteret, som har forvandlet seg til en bydel med store shoppingsentre og moderne boliger.

På rundturen vår skal vi innom Kauppatori – Salutorget på svensk – og vi skal se den ortodokse Uspenski-katedralen,  Senatstorget og riksdagen, presidentens hjem, domkirken, sentralstasjonen og Finlandia-huset før vi besøker Tempelplassens kirke. Denne kirken er rett og slett spesiell på alle måter! Den ble planlagt på trettitallet, men på grunn av krigen ble den ikke bygd før på sekstitallet. Kirken ligger på en liten klippebakke i bydelen Töölö, men motsatt andre kirker, som bygges høyt, ble denne kirken bygd ned i klippen. Lyst føres inn gjennom vinduer som sitter hele veien rundt mellom klippen og det avsluttende kobbertaket, som er plassert like over det runde kirkerommet. Det er blitt en av de mest besøkte turistattraksjonene i Finland, og det er lett å forstå.
Etter besøket ved kirken skal vi tilbake til havnen, der vi kan nyte litt av livet på torget. Prøv eventuelt fiskespesialiteten muikku, som er hele, stekte små fisk – de smaker praktfullt. Vi tar turbåten herfra til Suomenlinna, der vi får en guidet tur på de tidligere festningsanlegget. Her er det museer, restauranter, utstillinger, strender og en hel del fastboende, som pendler med båten inn til byen hver dag. I dag er det et rekreasjonsområde som finnene ser som et nasjonalmonument.

Vi drar tilbake til byen og finner hotellet vårt. Middag er på egen hånd.

Etter en finsk frokost setter vi oss i bussen igjen og kjører det korte stykket til den flotte innsjøen Tuusulanjärvi litt nord for Helsinki. Målet vårt er Ainola, et hus som er oppkalt etter kona til den store finske komponisten Jean Sibelius. Hun het Aino, og Ainola betyr Ainos sted.

Jean Sibelius var en nasjonalromantisk komponist fra samme periode som Edvard Grieg. Musikken hans var en hyllest til nordisk og spesielt finsk natur og mytologi, noe som blant annet kom til uttrykk i stykket Finlandia. Stykket ble ferdig i 1900, og med selvstendigheten i 1917 ble det forsterket som symbol på landet Finland. Vi ser det lille hjemmet deres, som står uberørt, og der de seks døtrene deres ble født. Det er et vakkert og fredelig sted under trærne, ikke langt fra innsjøen. 

Vi fortsetter til Porvoo, som heter Borgå på svensk. Det er en fin, mindre by med gamle trehus og sjarme. Byen ligger øst for Helsinki ved et elveutløp i en innsjø, som i sin tur har adgang til havet. Porvoo er offisielt Finlands nest eldste by og dateres tilbake til 1346. Porvoo ligger delvis i en bakke, så det er litt bratt opp til domkirken, som stammer helt tilbake fra 1200-tallet – men den er absolutt verdt et besøk. I 2006 ble kirketaket ødelagt av brann, men det har blitt fint restaurert. 

I Porvoo bodde en annen av Finlands store sønner, nasjonalskalden Johan Ludvig Runeberg. Med sine dikt skildret han de tapre finske soldatene og løftet nasjonalidentiteten med «Maamme» (Vårt land), som han skrev i 1846 under den russiske perioden. Sangen ble nasjonalsang straks etter selvstendigheten 71 år senere. Det er et lite museum i Porvoo, der Runeberg bodde inntil sin død i 1877.

En liten, men høy mandelkake med rom eller annet brennevin, pyntet med glasur og et bringebær på toppen, er navngitt etter Runeberg, som etter sigende nøt denne kaken daglig sammen med et glass varm punsj. Runebergstårta eller på finsk Runebergintorttu spises hvert år på Runebergsdagen 5. februar.
Vi fortsetter østover fra Porvoo til Lappeenranta, der vi skal overnatte.
Vi blir innkvartert og spiser middag på hotellet.

Lappeenranta ligger ved den store innsjøen Saimaa, som vi kommer til å tilbringe litt tid ved. Innsjøen er enorm – den fjerde største i Europa – med mer enn 14 000 øyer og en imponerende kystlinje på over 8500 kilometer – den lengste innsjøbredden i verden. Det er et virvar av søstersjøer og forbindende kanaler, men man kan altså reise med båt fra Lappeenranta i sør til Joensuu i nord på samme innsjø! 

Etter frokost tar vi en titt på Lappeenranta og det svenske fortet Linnoitus, før vi kjører videre til Mikkeli gjennom innsjølandet. Innsjølandet er et område med mange hytter og utallige innsjøer eller forgreninger av Saimaasjøen. Mikkeli er oppkalt etter Sankt Mikael, og var hovedkvarter for «de hvite» under borgerkrigen i 1918 og for marskalk Mannerheims tropper under Vinterkrigen og Fortsettelseskrigen. Det ligger et godt, lite museum om Mannerheims hovedkvarter her, og det besøker vi. På stasjonen står det en togvogn som man kan se inn i utefra, og den er bare åpen for besøkende hvert år på Mannerheims bursdag 4. juni. På museet ser vi en film der Hitler og Mannerheim møtes i 1942 ved Immola og har møte i togvognen. Baron Carl Gustav Mannerheim ble innsatt som president for Finland fra 1944–1946 og blir sett på som en av Finlands største helter. 

Etter en pause og litt lunsj fortsetter vi til Savonlinna, som i dag er mest kjent for byens operaforestillinger på festningen Olavinlinna, dit folk fra hele verden reiser hver sommer. Olavinlinna ble grunnlagt i 1475 av den danskfødte stattholderen Erik Axelsson Tott for å styrke grenseforsvaret mot øst.
Vi drar på båttur og ser den imponerende borgen fra sjøsiden. Vi skal selvfølgelig også se Savonlinna fra landjorden, og vi overnatter og spiser middag her.

Fra Savonlinna kjører vi en kortere tur østover for å ta et lite besøk ved et av de vakreste stedene i Finland, nemlig nasjonalparken Punkaharju. Det går en mindre høyderygg gjennom Saimaasjøen, og den kjører vi over så vi kan nyte den flotte utsikten. 

Etterpå setter vi kursen vestover igjen, og vi drar tilbake via Savonlinna til Mikkeli. Herfra svinger vi nordover og kjører til Jyväskylä. Det er en mellomstor universitetsby med store sportstradisjoner i form av ishockey, pesäpallo (som er an form for baseball og Finlands nasjonalsport) samt ikke minst den årlige avdelingen av World Rally Championship som trekker tusenvis av turister og rallyentusiaster til byen. 

En av byens store sønner er arkitekten og designeren Alvar Aalto. Han vokste opp her fra femårsalderen og har tegnet flere av bygningene i byen. I tillegg til å være arkitekt var Aalto også debattør, designer og kunstner. Han var en del av den nye nordiske designbevegelsen, og Aalto-vasen står i mange norske hjem. 

Vi besøker Aalto-museet i Jyväskylä. Bygningen er tegnet av ham selv, og man får et godt inntrykk av hans designarbeid med mer enn 1500 utstilte gjenstander, også modeller av bygningene han har tegnet rundt omkring i verden. 

Vi overnatter i Jyväskylä. Middag er på egen hånd.

Vi har en litt lengre kjøretur foran oss i dag. Underveis passerer vi Finlands tredje største by, Tampere, som ble grunnlagt av Gustav III av Sverige og startet som industriby med en demning som gjorde det mulig å utnytte vannkraft til stålindustrien. 

Vi fortsetter videre til Turku, der vi skal ut i den vakre skjærgården med båt i et par timer. Overnattingen er i Naantali, på svensk Nådendal, som er en av Finlands eldste byer og hjemsted for den finske presidentens sommerresidens Kultaranta. Det er en veldig koselig by med gamle trehus, mange besøkende og Finlands tredje største havn. 

Vi overnatter på et hotell med flere restauranter, svømmebasseng og sauna, så husk badetøyet! Å gå i sauna er en eldgammel tradisjon som fremdeles lever i beste velgående i Finland. Alle hytter er selvfølgelig utstyrt med en sauna, og det har både små og store leiligheter i byene også – og de blir brukt ofte. De store badstuene på hoteller og badehus er inndelt i separate avdelinger for kvinner og menn, og her går man i sauna uten badedrakt og med en liten matte til å sitte på. En dukkert i sjøen eller en kalddusj etterpå er en ren velsignelse.

Middagen er på egen hånd.

Det er vår siste dag i Finland. Etter frokost kjører vi østover og så sørover gjennom det vakre, flate jordbrukslandet. Målet er den lille, sjarmerende landsbyen Fiskars. Her lå stålbruket Fiskars bruk, som ble grunnlagt helt tilbake på 1600-tallet og med tiden utviklet seg til firmaet som lager de oransje saksene de fleste av oss har liggende hjemme i kjøkkenskuffen. Fiskars har ikke lenger hverken produksjon eller kontorer i landsbyen, men samfunnet bærer preg av den lange historien som er bundet sammen med fabrikken. Her er det utstillinger, museer og kafeer, og selvfølgelig kan man få kjøpt med seg noen Fiskars-produkter hjem! I dag blir de gamle stålbruksbygningene brukt av kunstnere og designere som viderefører de lange finske tradisjonene innen håndverk og design. 

Etter besøket i Fiskars kjører vi til Turku, som heter Åbo på svensk. Her vi tar en titt på byen som var administrativt og økonomisk sentrum for den finske delen av Sverige i perioden med svensk overherredømme, og byen var hovedstad i tre år etter at Russland overtok Finland i 1809 . Hvert år på julaften klokka 12 blir julefreden proklamert fra balkongen på rådhuset i Turku – en tradisjon som de fleste finner følger med på, uansett hvor de bor i verden. 

I dag er Turku den sjette største byen i Finland, og vi ser oss rundt i den gamle byens sentrum ved Aurafloden og ser domkirken fra 1500-tallet. Det er en universitetsby med mange unge innbyggere, så det er mye liv langs elva med gamle treskip, butikker og selvfølgelig også en del turister.

På vei til havnen passerer vi Turku slott. Det kan dateres helt tilbake til sent 1200-tall, og festningen har beskyttet Åbo og den svenske kongen. Den har blitt ombygd og tilbygd opp igjennom årene og er et sant virvar av rom, trapper og hemmelige ganger. 

Vi går om bord på fergen mot Stockholm om ettermiddagen og spiser middag mens skipet går gjennom den vakre skjærgården. Underveis legger vi til på Åland igjen og stiller deretter klokkene tilbake til norsk tid.

Vi står tidlig opp, nyter frokosten og turen gjennom den svenske skjærgården. Når vi går i land kjører vi direkte med et par små pauser gjennom Sverige tilbake til Oslo.