Australias dyr

Australias dyr kan minne om noe fra en fantasyfilm. Men disse merkelige skapningene kan du faktisk møte i virkeligheten, selv om det bare kan skje i Australia. Både over og under vannet overrasker det australske dyrelivet selv det mest garvede naturmennesket. Spektakulære skapninger lever livene sine langt unna menneskene verden og overrasker med sine vakre farger eller komiske utseende. Har du hørt om blekkspruter som kan blinke med blått lys eller snegler som stjeler gift fra blekkspruter?

Les om Australias rareste dyr her eller finn ditt eget australske eventyr: Reiser til Australia

Maurpinnsvin
Maurpinnsvinet kalles echidna på engelsk og har fått navnet etter en figur i gresk mytologi som var halvt kvinne og halvt slange. Dyret er også en underlig hybrid som ligner mest på en blanding av maursluker og pinnsvin – men faktisk er den mest i slekt med nebbdyret. Sammen med nebbdyret er maurpinnsvinet det eneste pattedyret som legger egg. Den lille maurpinnsvinungen kalles en puggle, og bor i morens pung helt til den får pigger – da må den flytte ut og moren bygger et rede til den i stedet. Maurpinnsvinet graver seg ned når den føler seg truet, og når de parrer seg står hannene bokstavelig talt i kø – opptil ti av gangen!

Trekenguru
Pungdyr er de domineren de pattedyrene i Australia, og et av de morsommere av dem er trekenguruen. Det er (ikke overraskende) den eneste kenguruen som lever i trær, og selv om den ikke kan hoppe like elegant som vanlige kenguruer, er den til gjengjeld elegant når den er oppe i tretoppene. Trekenguruen kan hoppe langt fra et tre og ned til et annet, og den kan hoppe ned på bakken fra opp til 18 meters høyde uten å skade seg. Som andre kenguruer kan ikke trekenguruen svette– i stedet slikker den seg på underarmene for å kjøle seg ned i varmen.

Molokøgle
Det finnes en masse spennende øglearter på det avsides kontinentet, og en av dem er molokøglen, som også kalles torndjevel. Den ser fryktinngytende ut, men er helt harmløs – med mindre man er en maur, for da står man på menyen! Molokøglens latinske navn, moloch horridus, kommer fra navnet på en menneskeetende demon og er skremmende nok – men selve øglen er bare 20 centimeter lang. Molokøglen mister ikke vann gjennom huden, som til gjengjeld former kanaler som leder regn og dugg til øglens munn. Når øglen blir redd, skifter den farge – og hvis den føler seg truet, krøller den seg sammen og viser frem det falske hodet den har på ryggen, så rovdyrene biter den der i stedet.

Punghare
I lange ganger 1–2 meter under bakken i ørkenen lever pungharen. Den har vakker og silkeaktig pels, lange ører og en lang, smal snute med en veldig lang tunge. Den får alt vannet den trenger fra maten den spiser. Pungharen er et av de pattedyrene som har kortest drektighetstid, den er bare gravid i 14 dager – og ungen ligger i morens pung som har åpningen bak, slik at den ikke skal bli full av jord når hun graver. Det eldste fossilet av en punghare er hele 15 millioner år gammelt.

Blå sjøsnegl
Den vakre blå sjøsneglen er liten – 3 centimeter lang – men farlig. Undersiden er sølvgrå og ligner havflaten sett nedefra, mens oversiden er mønstret i blått og hvitt. Den lever av større byttedyr og er immun mot giften til den spesielle maneten som kalles Portugisisk krigsskip. Sjøsneglen er ikke bare immun, men tar giften fra manetens tentakler og konsentrerer den i sine egne "armer" – og derfor kan stikket fra sjøsneglen være dødelig for mennesker, selv om maneten oftest ikke er det.

Sjødrage
Sjødragen er i slekt med sjøhesten og hører hjemme i australsk farvann langs sørkysten. Den har små bladlignende utvekster som fungerer som kamuflasje i tareskogen og blir ikke større enn 45 centimeter i lengden. Akkurat som hos sjøhesten er det hannen som passer på de befruktede eggene – han bærer på dem i en måned før de blir klekket og begynner å spise de små skalldyrene og plankton som utgjør sjødragens diett.

Blåringed blekksprute
Liten, blå og veldig dødelig: Den blåringede blekkspruten regnes som et av verdens mest giftige dyr. Hele blekksprutens kropp (selv eggene den legger) inneholder blant annet tetrodotoxin, en av de sterkeste giftene vi kjenner til. Bittet fra blekkspruten gjør ikke vondt – kanskje merker du det ikke i det hele tatt. Det finnes ingen motgift mot giften, som lammer nervesystemet. Når blekkspruten blir redd kan den blinke med de blå ringene sine. Ringene er faktisk ikke blå, de bare ser sånn ut – de består av reflektorer som sender tilbake blått lys. Aggressiv er den ikke, men det anbefales ikke å ta den opp!

Kjeglesnegl
Når du er en liten snegl og beveger deg sakte, er det klart du må ha gift som virker så fort som mulig – så maten ikke skal nå å svømme sin vei før du kan spise den. Den lille kjeglesneglen med det flotte sneglehuset har også en harpunlignende giftpil som den skyter inn i byttet sitt. Forskere jobber på å utskille giften så den kan brukes som medisin – den sies å være mer enn 1000 ganger mer effektiv enn morfin.