Reis til Sveits
Fjellandskaper, elvedaler og speilblanke vann står klar til å imponere den naturinteresserte. Og alle andre – for selv ikke den mest inkarnerte storby-fan kan unngå hakeslepp ved synet av det sveitsiske landskapet. Foretrekker du likevel byliv, kan du glede deg til kulturbyen Basel, shoppemekkaet Zürich og hovedstaden Bern, der UNESCO-vernet middelalderarkitektur møter toppmoderne storbyliv.
Innbyggere
8,1 mill.
Hovedstad
Bern
Språk
Tysk, fransk, italiensk, rætoromansk
Visste du...
at vi kan takke den strenge reformatoren Jean Calvin for de fine sveitsiske klokkene? Kalvinismens strikse moralregler forbød alle former for smykker. Klokker kunne man likevel gjerne bruke, så 1500-tallets sveitsiske gullsmeder gikk over til urmakeri
at Sveits var det siste av de vestlige landene som gav kvinner stemmerett? Først i 1990 gikk den siste kantonen motvillig med på å la kvinner stemme ved lokalvalg.
Sveits’ geografi
Over halvdelen av Sveits’ areal domineres av de verdensberømte Alpene. Nesten hundre alpetopper når over fire kilometers høyde med Dufourspitze på 4634 meter som den høyeste. Her oppe smelter snøen aldri helt bort, og flere breer slipper iskalde elver nedover gjennom landskapet. Lenger nede, der snø og is er blitt til vann, skjærer elvene Rhinen og Rhône seg vei gjennom fjellskråningene og konkurrerer innbyrdes om å skape den mest overdådige elvedalen. Nord for Alpene ligger den sveitsiske høysletten, der bøkeskoger og hveteåkrer bølger over de myke åsene. Her bor langt de fleste av innbyggerne i Sveits, og her ligger alle de store byene.
Sveits’ historie
De første århundrene etter år null var både kelterne, romerne, germanerne og burgunderne interessert i Sveits. Selv om landet rundt 1030 ble en del av Det tysk-romerske riket, betydde det ikke akkurat fred og ro. De neste århundrene var preget av kamper mellom bønder og føydalherrer. Bøndene skapte det såkalte Edsforbundet, som vokste seg større og sterkere. Med årene ble Edsforbundet i stand til å seire i flere egentlige kriger, blant andre den schwabiske krigen i 1499, da keiser Maximilian 1. måtte se sitt nederlag i øynene. Først i 1848 ble Edsforbundet erstattet av en egentlig forbundsstat, og landet Sveits var født.
De neste hundre årene etter Edsforbundets seier i den schwabiske krigen var preget av borgerkriger mellom de reformasjonsvennlige gruppene og de mer konservative. Landets kantoner hadde nærmest hver sin holdning til spørsmålet om reformasjon og motreformasjon, og en felles utenrikspolitikk viste seg å være umulig. Dermed var grunnsteinen til Sveits’ karakteristiske nøytralitet lagt. Det lyktes Sveits å holde seg nøytralt og fri for invasjon både under første og andre verdenskrig, og landet holder seg fremdeles utenfor de fleste internasjonale sammenslutninger. Først i 2002 ble landet medlem av FN, og ved en folkeavstemning i 2001 besluttet et stort flertall av sveitserne fortsatt å holde seg utenfor EU.
Befolkning og politikk i Sveits
Sveits er på mange måter et uensartet land. Sveitserne snakker fire forskjellige språk: tysk, fransk, italiensk og retoromansk. Det siste stammer direkte fra latin og er beslektet med italiensk. Tysk finnes til og med i to forskjellige utgaver i Sveits, nemlig høytysk (eller standardtysk), som blir brukt som skriftspråk, og sveitsertysk, som langt de fleste tysktalende sveitsere bruker som talespråk. Politisk er de 26 kantonene som utgjør Sveits, heller ikke helt enige. Landet er en føderal republikk og har naturligvis både parlament og grunnlov, men kantonene har en ganske høy grad av selvstyre og løser selv mange politiske oppgaver uten innblanding fra staten. Felles for alle kantoner er at alle viktige lover skal vedtas ved folkeavstemning. I flere kantoner blir lovene diskutert av borgerne på møter der alle har talerett, og man stemmer ved å rekke opp hånden.
Å reise i Sveits
På en reise i Sveits bør du oppleve fargespillet gjennom mosaikkvinduene i Zürichs domkirke Fraumünster. Du må se Picasso, Rothko og Max Ernsts kunst folde seg ut i Basels supermuseum Fondation Beyeler, og ta en slentretur på den overdekkede 800 år gamle Kapellbroen over elva Reuss, som deler middelalderbyen Lucerne i to. Glem heller ikke å ta en båttur på Genève-sjøen, som er Europas største fjellvann, og snøre tur- eller skistøvlene og ta turen opp- og nedover alpesidene sør for Bern.
Mange av landsbyene her i fjellene er bilfri og lar seg bare utforske til fots eller i hestetrukne drosjer. Det gjelder for eksempel landsbyene Saas-Fee, som er vakkert omringet av breer, Zermatt for foten av fjellet Matterhorn og Murren, som bare er forbundet med omverdenen med togskinner. Du skal dra hit hvis du elsker idyllisk landsbyliv, ostefondue inntatt i en av de tradisjonelle fjellkroene eller fjell i enten den grønne eller den hvite utgaven. Det er gode grunner til å ta turen hit både om sommeren og vinteren. Skulle all denne naturopplevelsen gjøre deg sulten, er det gruyère, emmentaler og silkemyk sjokolade til salgs stort sett på hvert gatehjørne.
