Vi kjenner alle historien om nordmannen Roald Amundsen som reiste om kapp med engelskmannen Robert Scott for å komme først til Sydpolen.
Den 14. desember 1911 var målet nådd og rivalen slått, og Amundsen fikk satt det norske flagget på den sagnomsuste polen. På tross av kontinentets spennende historier er ikke Antarktis stedet å reise til på jakt etter kulturopplevelser. Her råder mennesketom natur og et mylder av dyr og fugler som ikke flytter seg bare fordi en flokk opplevelsessøkende turister kommer forbi.
Største ”by”McMurdo Station, 1 200 innbyggere (kun sommer)
Visste du...
Antarktis er en tilfrosset ørken og inneholder omtrent 90 % av klodens ismasser.
at et av verdenshavenes mest aggressive dyr holder til ved Antarktis? Rovdyret leopardselen mesker seg i pingviner her.
Antarktis' geografi
Antarktis er verdens femte største kontinent og omtrent dobbelt så stort som Australia. Landskapet består, ikke så overraskende, av is og snø, så langt øyet og fantasien kan nå. Kun to prosent av det antarktiske arealet er isfritt. Om vinteren pakkes kontinentets kyster inn i et tre meter tykt lag med is, og om sommeren er de omgitt av pakkis. Kontinentets indre er dekket av en 2 km tykk is som er oppstått av snø som er presset sammen til en massiv ismasse over millioner av år. Isen kalver jevnlig enorme isfjell, som i motsetning til de arktiske isfjellene er flate, men kan være opptil 150 km lange. Verdens største isbre hører naturligvis hjemme i dette enorme islandskapet. Den kolossale Lambert-isbreen er 60 km bred, over 400 km lang og 2,5 km tykk. Antarktis’ største geologiske mysterium er de varme sjøene som skjuler seg under isen. I noen av sjøene er vannet ved overflaten 4 °C og ferskt, mens det lenger nede er 26 °C og salt.
Dyreliv og klima i Antarktis
Havet som ligger rundt Antarktis er rikt på plankton og derfor svært næringsrikt for både små dyr og planter på havbunnen, fisk og pattedyr i vannet og fuglene i luften som kommer til Antarktis om sommeren for å hekke. En fugl som er helt gal etter det antarktiske planktonet, er havternen. Den hekker i de arktiske områdene rundt Nordpolen, men krysser hele klodens lengde fra pol til pol for å meske seg med plankton når sommeren kommer til den sørlige halvkulen. Dyr og fugler er det nok av på Antarktis, men planter er det litt dårligere med. Kun litt mose våger seg fram langs kysten i løpet av den korte sommeren. Klimaet i Antarktis er kaldere enn i Arktis, og kontinentet er også svært stormfullt. Vindstyrker på opptil 100 meter per sekund er ikke uvanlig. Det strenge været er verst om vinteren, så det er ikke rett tidspunkt å reise til Antarktis på. Det altomsluttende mørket brytes kun i korte perioder hver dag, og kulden er så ekstrem at kokende vann på et øyeblikk forvandles til en sky av is og snø hvis det kastes opp i luften. Sommeren fra november til februar er til gjengjeld usannsynlig flott, med sollys som spiller på isens overflate nesten hele døgnet rundt, og en sprelsk aktivitet blant fugler, pingviner, seler og hvaler. Ved kysten ligger temperaturen rundt frysepunktet i de varmeste månedene, og rundt –20 ° C i de kaldeste månedene.
Pingviner ved havet i Antarktis
Antarktiske utfordringer
Utforskingen av det fjerne kontinentet mot sør ble for alvor satt i gang da James Cook på 1770-tallet var den første til å seile i farvannet rundt Antarktis. Den første ekspedisjonen på land var norsk, under ledelse av Leonard Kristensen, og foregikk i 1895. Nordmennene var generelt tidlig ute i Antarktis. I 1911 nådde Roald Amundsen som førstemann selve Sydpolen, etter to og en halv måneds barsk hundesledetur fra kysten til kontinentets sentrum. Australia, Frankrike, New Zealand, Chile, Storbritannia, Argentina og Norge har delt Antarktis mellom seg i trekantformede territorier med topp i Sydpolen. Tross noe uenighet om hvor territorienes grenser går, er de sju landene enige om at Antarktis kun skal benyttes til vitenskapelige aktiviteter og forbyr alle former for militære øvelser, akkurat som de gjør alt for å beskytte dyre- og planteliv på kontinentet. Om lag 5000 forskere fra flere forskjellige land bor nå på de vitenskapelige stasjonene langs kysten og ved Sydpolen.
Å reise i Antarktis
Antarktis er verdens ville kontinent. Dets natur, dyreliv, vær og skjønnhet overstiger alt man kan forestille seg. Kort tid etter ankomst tar Antarktis-reisende seg selv i å stille spørsmålet ”er jeg fortsatt på jorden, eller er jeg kommet til en annen planet?”. Det store antarktiske kontinentet er fortsatt en fjern drøm, men drømmen er blitt noe mer tilgjengelig med isklassifiserte cruiseskip med flåter av robuste gummibåter (zodiac), som lar de besøkende gå i land på ellers uframkommelige steder og komme helt tett på dyr og fugler. De fleste cruise til Antarktis starter ved Sør-Amerikas sørspiss, går over det stormfulle Drakestredet og krysser rundt mellom øyene omkring den antarktiske halvøya. På Antarktis venter en ferie i de store havdyr og fuglers tegn. Barde- og knølhvaler jager krill rundt omkring pakkisen. Selene går på land for å føde unger. Leopardselene og spekkhuggerne jakter etter fisk i vannet, og tusenvis av pingviner oppfører seg nesten menneskelig, med barnehager og svømmeundervisning for den yngste generasjonen. Fuglene bygger rede overalt hvor det er plass, og her finner vi blant annet arter som vandrealbatross, kongealbatross, storjo, slirenebb, havterne og stormsvale. Omgivelsene består av isfjell, isflak, forrevne bukter omkranset av høye fjell, og solens klare lys gjenspeiles i isbreene.
Les mer om å være med Albatros på ekspedisjonscruise (siden er på dansk): Hvad er Albatros ekspeditionskrydstogt?
