Rundreise i Bulgaria og Romania

Vi lander i Sofia midt på dagen og kaster oss straks ut i dagens program. Sofia er med sine 1,5 millioner innbyggere Bulgarias største by og landets hovedstad. Byen er dessuten en av de eldste hovedstedene i Europa og kan datere sin historie helt tilbake til 700-tallet fvt., da den ble grunnlagt av trakiske bosettere. Sofia har hatt flere navn i denne perioden, og rester av byens tusenårige historie kan ses spredt rundt om i byen ved siden av de mange moderne bygningene.

Vi skal naturligvis besøke den mektige Aleksander Nevski-katedralen fra 1912, som har plass til ikke mindre enn 7000 mennesker. Vi kjører også på den imponerende Car Osvoboditel-bulevarden, som leder frem til den sentrale St. Nedelja-plassen, der noen av Sofias helt gamle bygninger ligger klynget sammen, blant andre St. Georg-kirken, som er et av Bulgarias eldste arkitektoniske verker. 

Vi kikker også forbi det bulgarske presidentpalasset, som ligger i samme område som den vakre St. Georg-kirken og et av byens fineste hoteller, Sofia Hotel Balkan, som har eksistert siden 1956, og som i 1986 var det første hotellet i Bulgaria som var eid av et vestlig firma, nemlig Sheraton. Vi avslutter ettermiddagen med en slentretur i dette området med de mange små kafeene. Om kvelden spiser vi en god middag på en lokal restaurant.

Bulgarias vakreste utfluktsmål, Rila-klostret, ligger 115 km sør for hovedstaden, og for å få mest ut av dagens utflukt starter vi tidlig. 

Rila-klostret, som er på UNESCOs verdensarvsliste, er uten sammenligning det mest berømte klostret i Bulgaria. Det ble oppført på 900-tallet på restene av den hellige eneboeren Ivan Rilskis asketiske bolig og tiltrekker årlig masser av både troende og turister.

Selve klostret var opprinnelig omgitt av en opptil 24 meter høy mur, som skulle beskytte mot plyndrende røverbander. Muren kunne likevel ikke hindre en større brann på 1800-tallet som forårsaket stor skade på så vel kloster som kirke. Gjenoppbyggingen tok sin tid, men i 1837 stod kirken ferdig, og stedets nye kalkmalerier ble raskt en attraksjon. Det var naturligvis de dyktigste mestrene i landet som ble satt til å male, og resultatet er enestående. En lang ”tegneserie” som forteller Bibelens historie, og dertil malerier som viser hvordan man lever et kristent og sedelig liv. De fantastiske kalkmaleriene finnes både utenpå og inne i kirken.

Etter noen spennende opplevelser og en lokal lunsj vender vi nesen mot hovedstaden igjen. Vi skal likevel ikke gå glipp av det historiske museet, som ligger på innkjørselsveien fra Rila og byr på en av de største samlingene på hele Balkan. De over 650 000 museumsgjenstandene er utstilt i boligen til den tidligere lederen av det bulgarske kommunistpartiet, Todor Zjivkov. Vi returnerer til hovedstaden sent på ettermiddagen, og kvelden er avsatt til opplevelser på egen hånd.

Det er blitt tid til å si farvel til den bulgarske hovedstaden, og vi begir oss nå ut på landet. Det første stoppet er landsbyen Koprivsjtitsa – kjent for sine godt bevarte gamle hus, som er ekte arkitektoniske perler. I midten av 1800-tallet hadde Koprivsjtitsa opp mot 12 000 innbyggere og konkurrerte med Sofia om å være den mest innflytelsesrike byen i området. Etter Bulgarias selvstendighet i 1878 ble Sofia utpekt til regjeringsby og Koprivsjtitsa kom til å føre en mer tilbaketrukket tilværelse. Etter andre verdenskrig besluttet den kommunistiske regjeringen å bevare byen og utførte store renoveringsprosjekter på de mange forlatte bygningene. Resultatet er imponerende. Vi besøker en av de mest imponerende bygningene, som tidligere huset den steinrike kjøpmannen Nentsjo Oslakovs familie. Huset er oppført i 1856 og er i dag omdannet til et hyggelig lite museum som forteller om livet i Koprivsjtitsa for 150 år siden.

Sent på ettermiddagen kjører vi inn i Bulgarias nest største by, Plovdiv. Byen ligger ved bredden av elva Maritsa og er en av de eldste i Europa, med en historie på over 6000 år. 

Vi kikker forbi byens mange vakre romerske ruiner, som alle er samlet i byens gamle sentrum. Her finner vi således både et imponerende teater og et stadion, sammen med en del mindre romerske kirkebygg. At Plovdiv ikke bare lever i fortiden, er utnevnelsen til europeisk kulturhovedstad i 2019 et tydelig bevis på, og byen syder av kunstnerisk aktivitet. 

Området nord for Plovdiv er berømt for sin produksjon av roser. Rosenvann utgjør en stor del av produksjonen, og vi skal naturligvis både se hvordan produksjonen foregår og høre nærmere om vannets mange kvaliteter.
 
Området har vært bebodd i årtusener, og vi fortsetter nå til gravstedet for en av de trakiske kongene som regjerte i området på 300-tallet fvt. Graven, som er på UNESCOs verdensarvsliste, er bare en av oppimot 1500 gravsteder som man mener finnes i dette området.

Vi begir oss nå opp i fjellene for å krysse det vakre Sjipka-passet i 1150 meters høyde. Passet, som forbinder byene Kazanlak og Gabrovo, byr på en fantastisk utsikt over Balkanfjellene. Fjellkjeden strekker seg langt inn i Serbia, og det høyeste punktet Botev på 2376 meter kan i klart vær skimtes i horisonten.

Vi fortsetter nå videre til friluftsmuseet i Etar, der vi får et inntrykk av livet på landet gjennom det siste århundret. De mange åpne verkstedene og vakre gjenoppførte boligene er en pendant til Den Gamle By i Aarhus, og danner en perfekt ramme om besøket. Vi kommer frem til Veliko Tarnovo sent på ettermiddagen, og sjekker inn på hotellet vårt.

Veliko Tarnovo er Bulgarias middelalderby nummer 1 og huser blant annet det imponerende fortet Tsaravets, som ble oppført på 1100-tallet. Fortet var del av et større kompleks, som også rommet et stort palass og flere kirker. Alle var beskyttet av den store ringmuren som gikk rundt hele området. Innenfor murene bodde det opptil 1500 mennesker i byens storhetstid, og i dag finnet vi her noen hyggelige handelsgater der det selges lokale varer.

Etter å ha sett både fort og markedsplass drar vi det siste stykket mot grensen til Romania, og etter grenseformalitetene fortsetter vi mot Romanias hovedstad, Bucureşti.

Hovedstaden Bucureşti var i mellomkrigstiden kjent som ”Østens Paris” på grunn av sin elegante franskinspirerte arkitektur. Bombing under andre verdenskrig og jordskjelv i 1940 og 1977 gikk imidlertid hardt ut over de vakre 1800-tallsbygningene, og i dag er byen supplert av nyere arkitektur fra sovjettiden. Bucureşti er med sine to millioner innbyggere Romanias største by.

Dagens byrundtur bringer oss forbi Den frie pressens hus, som er et skoleeksempel på den noe bombastiske byggestilen sosialistisk realisme. De fleste aviser har sitt hovedkvarter her. Vi drar videre til Triumfbuen, som er bygd etter parisisk forbilde til minne om 1918, da Transilvania ble innlemmet i riket. Deretter ser vi Seiersplassen, en av byens sentrale plasser, der blant annet regjeringsbygningen ligger – ikke å forveksle med Ceauşescus gigantiske parlamentspalass, som vi skal se i morgen. Vi runder også Revolusjonsplassen, med flere viktige historiske bygninger: det tidligere kongepalasset, som nå huser Nasjonalmuseet for kunst, Universitetsbiblioteket, konserthallen Atheneum og den tidligere Sentralkomiteen, for å nevne noen få.

En del av kjøreturen går på Seiersbulevarden, som har vært byens mest fasjonable gate siden den for godt og vel 300 år siden ble belagt med tre, slik at den var farbar når andre veier var sølete. Den gang hadde mange adelige familier villaene sine her, og i dag er det navn som Gucci, Armani og Rolex som pryder fasadene.
 
Vi avslutter dagen med en middag på en lokal restaurant.

Etter en god frokost begir vi oss mot det enorme Parlamentspalasset, som er verdens nest største administrative bygning, kun overgått av Pentagon. For å få plass til anlegget ble en stor del av Bucureştis gamle bydel ryddet, og det gikk blant annet ut over 22 kirker, seks synagoger og omkring 30 000 boliger. Ceauşescus monumentale byggeprosjekt begynte i 1984 og stod nesten ferdig i 1989, da han ble avsatt. Bygningen dekker 340 000 m2 fordelt på 12 etasjer og 1100 rom. Planen var at den skulle huse parlamentet og andre regjeringsorganer så vel som Ceauşescus private bolig. Den skulle også utstille Romanias naturressurser, så byggematerialene er overveiende nasjonale – blant annet anslår man at her ble brukt omkring 1 million kubikkmeter transilvansk marmor.

Vi setter nå kursen mot Transilvania. Turen begynner fint på motorveien ut av Bucureşti over de flate steppene, der vi kan være heldige og oppleve store storkeflokker. Men snart opphører motorveien, og vi begynner å oppleve den noe tilbakestående infrastrukturen i Romania, og turen fortsetter i et litt roligere tempo. 
Vi gjør et lite opphold ved Cozia-klostret, som ligger naturskjønt ved bredden av elva Olt. Klostret er oppført i 1386 i bysantinsk stil, og byggherren var den valakiske kongen Mircea cel Batran, som var farfar til Vlad III – bedre kjent som Dracula. 

Vi fortsetter reisen gjennom Karpatene og Fagaras-fjellene og kjører over grensen til Transilvania. Transilvania ble først en del av Romania i 1918, og før det hadde regionen med skiftende grad av selvstyre hørt under Ungarn i en cirka tusenårig periode. Målet vårt er Sibiu, som vi kommer frem til tidlig på ettermiddagen.
 
I Sibiu bor det rundt 150 000 mennesker, og tross sin beskjedne størrelse er byen et av Romanias kulturelle flaggskip. Den ble utnevnt til europeisk kulturhovedstad i 2007, og her er tre teatre, et filharmonisk orkester og en hel del gode museer og festivaler. Det kulturelle islettet er likevel ikke helt nytt – både Franz Liszt og Johan Strauss har oppholdt seg i byen, og Romanias første skole, hospital og apotek ble bygd i Sibiu for flere hundre år siden.

Vi tar en byvandring her i middelalderbyen, som ble grunnlagt av tyske innflyttere mot slutten av 1100-tallet. De transilvanske sakserne, som de blir kalt, var en blandet flokk av tysktalende innvandrere som kom til området i flere omganger i løpet av 1100- og 1200-tallet. Invitasjonen kom fra de ungarske herskerne, som gjerne ville ha Transilvania kolonisert som en slags buffersone mot invasjoner. Innvandrerne klarte å holde fast ved sin kulturelle arv uten å bli assimilert, blant annet snakket – og snakker – de stadig tysk, og frem til andre verdenskrig utgjorde de et stort tysk mindretall i Romania. Etter andre verdenskrig ble de fleste utvist eller emigrerte, blant annet til Østerrike, Tyskland og USA. 

Vi begynner turen på Stortorget, som med sine 93 x 142 meter rikelig lever opp til navnet. Her ligger en del viktige bygninger, blant andre Bruckenthalmuseet med en av landets fineste samlinger av kunst fra 1500- og 1600-tallet, den katolske kirken og rådhustårnet, som er et av de bevarte borgtårnene fra bymurene. Vi går videre til en av byens andre viktige plasser, Lilletorget. På veien går vi under Løgnernes bro, som etter sigende har sitt navn etter kjøpmennene som før i tiden stod i nærheten og brukte alle mulige knep for å få solgt varene sine.

Vi drar i dag på utflukt nordover gjennom vakre landskaper med mykt bølgende vinmarker. Vi kjører gjennom byen Medias, som i likhet med Sibiu er grunnlagt av tyske innflyttere i middelalderen. Vin fra Medias er faktisk omtalt i Bram Stokers roman ”Dracula”, der karakteren Jonathan Harker den 5. mai noterer følgende i sin dagbok på vei mot Draculas slott: "Vinen var en gyllen Mediash, som gir en særegen prikking på tungen, som likevel ikke er ubehagelig”. 

Herfra kjører vi videre til byen Biertan, som også er av tysk opprinnelse. Byens attraksjon er den UNESCO-fredede befestede kirken, som i urolige perioder fungerte som et fort der byens innbyggere kunne forskanse seg. Kirken er bygd på 1500-tallet, og blant dens spesielle trekk er en dørlås med 19 separate låser, som i året 1900 vant førstepremien på Verdensutstillingen i Paris. 

Vi fortsetter til byen Sighişoara. Ordet pittoresk strekker nesten ikke til når man skal beskrive Sighişoara, som er en utrolig godt bevart middelalderby med små leirklinte hus som lener seg skjevt mot hverandre ut mot svingete, brolagte gater. Vi skal se Kirken på åsen, som ligger for enden av en lang overdekket trapp. På kirkegårdens gravsteiner kan man fremdeles se mange tyske navn. 

Sighişoara var tradisjonelt en håndverkerby, som i sine velmaktsdager hadde så mange som 15 håndverkerlaug, og mange av byens innbyggere var saksiske transilvanere. Selveste Vlad III – med tilnavnene Dracula og Ţepeş (uttales Tsepesj og betyr ”Spidderen”) – er født i et hus i byens nå UNESCO-fredede citadell. Sighişoaras citadell er gamlebyen omsluttet av en bymur, og det er et av de stedene vi skal se på dagens byvandring. 

Sighişoaras citadell rommer også Klokketårnet, som vi skal besøke. Tårnet er det opprinnelige rådhuset, bygd i 1280, og innenfor de over to meter tykke murene finner vi byens berømte ur fra 1600-tallet med 80 centimeter høye trefigurer som langsomt roterer.

På tilbakeveien til Sibiu gjør vi holdt og spiser middag hos en lokal familie. Vi returnerer til Sibiu sent på kvelden.

Vi starter dagen med skjønnhet og eleganse i form av et besøk på et av Romanias beste stutterier. Her skal vi i tillegg til å nyte synet av de mer enn 300 vakre lipizzanerhestene høre mer om stedets historie og se nærmere på de mange vakre hestevognene som er utstilt på stedet.

Vi fortsetter nå mot slottet i Bran, som også blir kalt ”Draculas slott”. Ifølge Bram Stokers roman bodde grev Dracula på et slott oppe på et høydedrag i Transilvania med en dyp elvekløft nedenfor. Beskrivelsen passer perfekt på Bran-slottet, og det er ikke usannsynlig at Stoker har latt seg inspirere av nettopp dette slottet. Hva angår den ”ekte” Dracula, Vlad III, er det langt fra bevist at han hadde noen forbindelse med Bran-slottet. Visse kilder hevder likevel han ble holdt fanget der i to måneder på ordre av den ungarske kongen Matei Corvin. Myte eller ei – Bran-slottet lever opp til alle forventninger om et eventyrlig middelalderslott, der det hever seg høyt over dalen med myriader av hvite tårn og tilbygg. 

Slottet er anlagt i slutten av 1300-tallet og fungerte senere som grensepost til fjellpasset mellom Valakia og Transilvania. I 1920, etter Romanias samling, ble slottet kongelig residens. Deretter fulgte perioden med kommunisme, og kongefamilien ble landsforvist. Etterkommere av den tidligere kongefamilien har nå igjen fått slottet i sin varetekt, og etter en omfattende restaurering er det åpnet som museum.

Vi fortsetter herfra til Braşov og er nå i hjertet av Transilvania ved foten av Karpatene.

Braşov ble grunnlagt av teutonske (tyske) riddere – en militærorden som i 1211 ble invitert av den ungarske kongen for å kolonisere og forsvare den sørøstlige delen av Transilvania, også kjent som Burzenland. Ridderne anla forskjellige byer og borger her ved Karpatene for å kunne forsvare fjellpassene. Da ordenen viste seg å bli litt for mektig, utviste kongen den igjen i 1225, men kolonistene ble værende, og der er fortsatt et stort tysk mindretall i området.

Braşov – med det gamle tyske navnet Kronstadt – har en svært godt bevart middelalderbykjerne, og en del av bymuren og de tilhørende tårnene er restaurert. Vi starter ved Braşovs vartegn, Den svarte kirken. Den store gotiske kirken er egentlig mer grå enn svart, men navnet stammer fra 1689, da en stor brann ødela – og svertet – en del av kirken. I kirken er det et stort orgel av den berømte berlinske orgelbyggeren Buchholz, og man mener at det er det siste av orglene hans som er bevart i sin opprinnelige form.

Resten av dagen er avsatt til opplevelser på egen hånd i denne perlen av en by. Og her er nok å se på. Et besøk på det lille bymuseet gir et glimrende innblikk i byens historie, og vil man heller slappe av med en øl eller en kopp kaffe, er det masser av små hyggelige kafeer og restauranter å velge mellom.

Det er blitt tid til å ta avskjed med Braşov. Vi fortsetter nå mot ”Karpatenes perle”, Sinaia. Byen blir besøkt av skiløpere om vinteren og vandrere om sommeren. Sinaia var hjemsted for Romanias første konge, Karol I, som fikk bygd sommerslottet Peleş. Vi får en rundtur på slottet, som først stod ferdig i 1914, få måneder før kongens død. Da hadde byggingen pågått i 39 år. Man forstår tidsbruken når man ser de utrolig kunstferdig utsmykkede rommene med utskårne tretak, forgylling og tusen detaljer. Peleş-slottet er avgjort et av turens høydepunkter, og ikke minst de gylne verkene av den østerrikske kunstneren Gustav Klimt gjør inntrykk. Det var også et av de første slottene som hadde innlagt vann og fjernvarme.

Tidlig på ettermiddagen drar vi mot Bucureşti, der flyet til Oslo venter.