Tre uker med Atlanterhavsbris, sjel og historiske skatter
Etter tre uker i den sjarmerende kystbyen Cascais, kan jeg trygt si at dette ikke bare er en ferie – det er en mulighet til å leve det gode portugisiske liv i et tempo som faktisk lar deg ta inn alle inntrykkene.
Vi bodde på Pestana Cascais, et pent hotell, med både utendørs -og innendørsbasseng, en hyggelig bar og restaurant og trivelig betjening. Å starte morgenen med en kaffe på balkongen med utsikt utover hagen og bassengområdet til det uendelige Atlanterhavet, ble et fast morgenrutine. Vi bestemte oss for å oppgradere til havutsikt allerede da vi bestilte, og angret ikke et sekund.
Det fine med å være avgårde i tre uker er at du slipper man klassiske feriestresset der man må rekke alt på sju dager. Her hadde vi tid til å bli kjent med hver minste krok av Cascais – fra de små fine sandstrendene som ligger gjemt mellom byens klipper, til det vakre Castro Guimarães-museet, et lite palass med sin egen private strand hvor historiens sus sitter i veggene. At reiselederen Roger var veldig lokalkjent gjorde opplevelsen enda bedre. I tillegg til at han visste veldig mye om Portugal og de forskjellige stedene vi besøkte, var han også god til å samle gruppen, om det så var en gåtur eller en skål og en god prat på hotellet.
Rett ved siden av hotellet ligger dessuten en fantastisk kafé/konditori hvor de har kaker i alle farger og varianter – anbefales!
Mellom spionhistorier, James Bond og Estoril
Noe av det beste med oppholdet var å bo ved kysten og kunne gå en tur langs havet. Vi gikk flere ganger langs den bilfrie strandpromenaden til nabobyen Estoril, en tre kilometer lang fryd for øyet der Atlanterhavets bølger slår taktfast mot murene. Det er litt spesielt å stå utenfor Casino Estoril – Europas største kasino – og vite at Ian Fleming oppholdt seg her under andre verdenskrig, omgitt av spioner og agenter som senere inspirerte ham til å skape James Bond.
Reiselederen kunne fortelle oss at dette nøytrale hjørnet av Portugal et samlingssted for både spioner og kongelige på flukt, under andre verdenskrig og den stemningen henger fortsatt litt igjen. Vi satte oss ved en liten utekafé og ble sittende og se på livet – og det er ikke vanskelig å forestille seg Umberto II av Italia rusle rundt i de samme gatene, etter at han slo seg ned her i eksil etter krigen.
(Fun fact: selveste Christiano Ronaldo har «sommerhus» her)
Kontrastenes Lisboa: Sporvogner og sjøfarerhistorie
Cascais er en populær kystby, også for de som bor i Lisboa. Og det er veldig enkelt å dra til hovedstaden med toget. Vi ble med inn til Lisboa flere ganger, og ble positivt overrasket over denne skjønne byen. Å gå i det mauriske Alfama-kvarteret er som å tre inn i en annen tid; de labyrintiske gatene er så smale at man nesten kan ta på husveggene på begge sider samtidig. Her henger klesvasken til tørk over de fargerike azulejo-kaklene, og fra de små tavernaene siver den melankolske lyden av fado-musikk ut i kveldsluften.
Vi besøkte også Belém-distriktet, stedet der de store oppdagelsesreisende som Vasco da Gama satte seil. Å stå foran det massive Hieronymus-klosteret, et mesterverk i stein som overlevde det store jordskjelvet i 1755, tar pusten fra en. Og selvfølgelig: Ingen tur til Belém er komplett uten å smake på den originale Pastel de Belém. Den lune vaniljeterten med sprø butterdeig og et dryss av kanel er i seg selv verdt hele turen.
Eventyrskogen i Sintra og Europas ytterkant
En av dagene tok reiselederen oss med til Cabo da Roca. Å stå på det vestligste punktet av det europeiske fastlandet, på en klippe 140 meter over havet, gir en helt unik følelse av ydmykhet. Herfra skuet man ut mot "Den nye verden" før man visste hva som fantes der ute. Maken til dramatisk kystlinje skal man lete lenge etter. Storslått!
Like imponerende var Sintra – fjellbyen med de små snirklete gatene og den fantastiske stemningen.
Det er ikke så rart at Sintra står på UNESCOs verdensarvliste. Når du beveger deg rundt i byen og ser slottene som dukker opp i åssidene rundt, skjønner du fort hvorfor. I sentrum går du gjennom smale, brosteinsbelagte gater med små butikker, bakerier og kafeer, og det er en rolig, hyggelig stemning hele veien.
Anbefaling: Smak på en ginjinha – kirsebærlikør som du får servert i et lite beger av sjokolade, veldig godt.
Den dype smaken av det uoppdagede Portugal
Noe vi satte stor pris på med denne langtidsferien, var muligheten til å dypdykke i Portugals vintradisjoner og matkultur. Jeg valgte å bli med på utflukten over Tejo-elven til Setúbal og Azeitão. Her besøkte vi en lokal vingård og fikk smake på den berømte, gylne Muscatel-vinen – en søt og kompleks opplevelse for ganen.
For de som ønsket enda mer, var todagersturen til Porto et absolutt høydepunkt. Å se de ikoniske rabelo-båtene som ligger fortøyd langs Douro-elven, og vandre gjennom de smale brosteinsgatene i Ribeira-distriktet, ga et fantastisk innblikk i landets nordlige sjel. Vi besøkte naturligvis et av de gamle portvinslagrene og fikk lære om den unike prosessen bak verdens kanskje mest berømte sterkvin.
En reise for minneboken
Når jeg tenker tilbake på de tre ukene ved rivieraen, er det ikke de store severdighetene som sitter sterkest igjen, men alle de små øyeblikkene. Det er den varme gjestfriheten til personalet på Pestana Cascais, de lange ettermiddagene i hotellets hage med en god bok, og trikken som skrangler gjennom gatene i Lisboa.
Denne reisen gir deg det beste av to verdener: den sofistikerte riviera-følelsen i Cascais og Estoril – kombinert med Portugals ekte sjel, fantastiske viner og en historie som har satt spor i verden. Drømmer du om å fylle på soldepotene og samtidig oppleve kultur som varer, er Portugals kyst et perfekt valg. Som man sier når man skåler for livet i Portugal: Saúde!
Tips til deg som kanskje ikke er så glad i å gå mye – last ned Uber-appen, det er både enkelt og billig, og tar 3-4 minutter inn til sentrum av Cascais fra hotellet.