Hellas for alle sanser

Vi starter med å kjøre til den gamle antikke byen Sparta, som var en sterk statsmakt på linje med Athen. Mens Athen ble demokratiets vugge, lukket Sparta seg inne fra omverdenen, og krigerstaten holdt fast på de gamle tradisjonene. Sparta kom i krig med Athen i den peloponnesiske krigen 431–404 f.Kr. og beseiret Athen, men var ikke i stand til å holde på maktposisjonen. Sparta var hovedstaden i Lakonia i det antikke Hellas, og byen ble grunnlagt omkring 1000 f.Kr. da fire doriske landsbyer slo seg sammen i dalen omkring Eurotas-elva. Et helt spesielt trekk ved Sparta var mangelen på en akropolis og en beskyttende bymur. Her skulle man være klar til angrep utenfra til enhver tid.

Men i antikken var ikke Sparta særlig imponerende som by. Den greske historikeren Thukydid fra 400-tallet f.v.t. sa allerede den gangen: ”Hvis hele Spartas befolkning plutselig flyktet fra byen og fremmede inntok den, ville man ikke kunne forestille seg at dette var den mektigste byen i Hellas. Ingen templer, ingen vakre statuer, ingen monumenter, ikke engang en bymur ...” Da er det ikke underlig at her 2400 år senere ikke er så mye å se. Men stemningen og historien kan ingen berøve den – og da er den verd et besøk.

I middelalderen ble byen forlatt til fordel for Mystrás, og den falt i glemsel helt frem til moderne tid, da man grunnla den nye byen Spárti på samme sted som antikkens by. I dag er der ikke mye igjen av Sparta, men vi skal naturligvis en tur innom for å se monumentet over den kjente krigeren Leonidas og høre mer om byens historie før vi fortsetter til Mystrás.

Vi er kommet til en fjern avkrok av Peloponnes, og på de skogkledde skråningene i Taygetos-fjellene finner vi restene av middelalderbyen Mystrás, som i 1453, da Konstantinopel falt for tyrkerne, ble hovedstad i riket. Den døde byen ligger på en åskam med flott utsikt over omkringliggende landskaper som et minne om en glorverdig tid med makt og høy kultur. Ruinene av forter, palasser, kirker og klostre som nærmest klynger seg til klippen, gir en glimrende innsikt i bysantinsk tid. Trapper og kronglete stier fører opp til flere interessante kirker, men også øde områder. Vi besøker den nedre delen av Mystrás og ser et par av de vakre kirkene, og det blir mulighet til å nyte den glimrende utsikten over sletten nedenfor oss. Da Mystrás var på sitt høyeste, bodde det over 40 000 innbyggere der. I dag kretser bare en ensom hauk over ruinene, og man hører lyden av de få besøkende som finner denne lille perlen.

Utflukten må kjøpes hjemmefra senest 45 dager før avreise og gjennomføres med minimum 24 deltakere.