Silkeveiens Usbekistan

Vi tar flyet mot Usbekistan.

Vi lander i Tasjkent. Når innreiseformalitetene er overstått kjører vi til hotellet vårt.

Siden russernes erobring i 1865 har Tasjkent vært landets port mot øst. I 1939 ble byen gjort til Usbekistans hovedstad, og med knappe tre millioner innbyggere er det den viktigste byen i Sentral-Asia. Byen har en lang og omtumlet historie. Omkring 400-tallet omtales den under navnet Stjasi, og heretter fulgte en rekke erobringer av tyrkere, arabere, Dsjengis Khan, Timur Lenk, kasakhiske nomader, kalmukiske nomader og siden begynnelsen av 1800-tallet samanidene. I 1966 rammet et voldsomt jordskjelv Tasjkent, og store deler av byen ble ødelagt. Derfor er Tasjkent i dag preget av moderne bygninger, med en utsmykking og stil som er sterkt preget av russisk og usbekisk kultur.

Etter en hvil og en forfriskende dusj begir vi oss ut i hovedstaden på byrundtur.

Byrundturen begynner ved Khazrati-Imom-komplekset med blant annet Djuma-moskeen og den fine koranskolen Barak Khan-madrasaen der den eldste håndskrevne koranen (Uthman Qur’an) blir oppbevart. I Abdul Kassim-madrasaen viser de flinkeste usbekiske kunsthåndverkerne eksempler på silkepapirmaling, trearbeider, keramikk med mere. Vi fortsetter til den gamle bydelen på Emir Timur-torget, som prydes av en stor statue av Timur Lenk (1336–1405), og hoteller i klassisk kommunistisk arkitektur. Vi får også sett den berømte metroen i Tasjkent som er dekorert med marmor og granitt.

Vi fortsetter til Uavhengighetsplassen.

Overnatting i Tasjkent.

Fra Tasjkent går det med høyhastighetstoget Afrosiayb tvers over Kyzul Kum-ørkenen til Bukhara, en av Silkeveiens mest berømte oasebyer. Bukhara er en av Sentral-Asias mest stemningsfulle byer, og var allerede gammel da Aleksander den store erobret den i 329 f.v.t. 

Byens beliggenhet på korsveien mellom Merv, Gurganj, Herat, Kabul og Samarkand gjorde den til et attraktivt mål for mange krigsherrer. En av dem var den arabiske hærføreren Qutaiba, som brakte den muslimske troen til Nukhara på 700-tallet. Senere ble byen nesten helt jevnet med jorden av Dsjengis Khan på 1200-tallet, men den reiste seg igjen, og med de handlende kom rikdom og velstand.

Midt på dagen kommer vi frem til Kyzylkum-ørkenens største oaseby og den tidligere selvstendige emirat, Bukhara. Ved ankomsten starter vi dagens program. 

I sentrum finner vi den storslåtte Ark-festningen, som var symbolet på emirens storhet og hans egentlige residens. Med sine opp mot 20 meter høye murer var fortet en sikker bastion for den lokale makthaveren, og i storhetstiden bodde det knappe 3000 mennesker innenfor murene.

Om ettermiddagen skal vi se nærmere på den fascinerende gamle bydelen. Mange av byens største severdigheter, vakre moskeer med fantastiske blå kupler, byporter og imponerende plasser, er samlet i Poi Kalyan-komplekset, der også byens høyeste minaret kneiser: Arslan Khan-minareten, bedre kjent som Dødens minaret. Det var her den herskende emiren inntil for godt og vel hundre år siden lot rivaler og forbrytere kaste ut fra toppen.

Lab-i-Hauztorget med det store bassenget er sentrum for byen, og her ligger det tehus der eldre usbekiske menn drikker grønn te, snakker og spiller brettspill. Ved hver sin ende av bassenget ligger Nodir Divan-Begimarasaen fra 1623.

Overnatting i Bukhara.

Vi tilbringer hele dagen i og omkring Bukhara og legger ut på en omfattens rundtur i byen, hvor vi helt bokstavelig gjennomgår byens historie på veien rundt til de største og mest berømte severdighetene.

Vi starter ved Chor-Bakrmausoleet og det vakre, sandfargede Bakhouddin Nakshbandi-mausoleet er dekorerte med blå kalligrafifliser, som er typiske for Usbekistans bygningsverker.

Utenfor byen ligger sommerpalasset Sitorai-Mokhi-Hossa, som ble brukt av de to siste emirene av Bukhara. Den bisarre blandingen av orientalsk, europeisk og russisk arkitektur gjør det til et fascinerende sted. Palasset består av tre bygninger: Det tidligere sommerpalasset, en åttekantet paviljong og en bygning ved en liten dam. Her levde emiren et behagelig liv omgitt av haremet sitt og en samling eksotiske dyr som ble holdt i bur i parken.

På vei tilbake til hotellet vårt går vi innom byens store basar, Coumpol-basaren. I de gamle kuppelkledde handelsbygningene er det fremdeles mange aktive verksteder og småboder som produserer lokalt kunsthåndverk av høy kvalitet, akkurat som de har gjort i hundrevis av år.

Delikate håndvevde tekstiler som Sentral-Asia er berømt for: suzani, silke og ikat, samt håndlagde trearbeider, puter, tepper og keramikk i fantastiske farger.

Overnatting i Bukhara.

Etter frokost kjører vi til den berømte krigsherren Timur Lenks fødeby, Shakrisabz – eller Kesh, som byen het den gang. Her begynte han sin livsbane fra sauegjeter til hersker over et imperie. I 2002 feiret byen 2700-årsjubileum.

Lenk nedstammet fra mongolske krigere som hadde begitt seg vestover i forbindelse med utvidelsen av det mongolske imperiet. Han betraktet seg selv som en etterkommer til den store mongolske krigsherren Djengis Khan. Omkring 1370 mobiliserte Timur Lenk områdets turkmeniske stammer og dro ut på en rekke storstilte felttog.

Samarkand er Timur Lenks by – det er det ingen tvil om – men han glemte aldri sine røtter. Tvert imot gjorde han store anstrengelser for å forskjønne og befeste sin fødeby. Veldige murer ble reist rundt byen med vollgrav og vindelbroer. Hager ble anlagt, og palasser ble bygget.

Vi ser runinene av Ak-Saray-palasset, Dor-ut Saodat-komplekset med Khazraity-Iman-moskeen, Jahongir-mausoleet og Dor-ut Tillavat-komplekset, og ikke minst den nesten grotesk store statuen av Timur Lenk. Statuens fot blir ofte besøkte av nygifte par.

Om ettermiddagen fortsetter vi med bus og kommer fram til Samarkand – som også kalles Sjelens hage, Islams juvel og Verdensspeilet. Den sagnomspunne byen har en tusen år lang historie som kultursentrum på Silkeveien. Vel framme blir vi innlosjert på vårt hotell for de neste to nettene.

Overnatting i Samarkand.

Samarkands historiske sentrum er ikke like godt bevart som Bukhara, men til gjengjeld har byen noen av Sentral-Asias mest enestående kulturperler. Den mest berømte severdigheten er uten tvil Registanplassen, som ligger sentralt i Samarkand og er en av verdens vakreste plasser. På tre sider, i perfekt arkitektonisk harmoni, er plassen innrammet av bygninger, minareter og madrasaer. Her ligger Ulugh Beg-madrasaen sammen med Tillya-Kari-madrasaen og Sjir Dor-madrasaen som et enestående arkitektonisk mesterverk som er under UNESCOs beskyttelse.

I 1220 ble byen voldsomt herjet av Djengis Khans horder, men fra 1369 opplevde den en ny oppblomstring under Timur Lenk, som gjorde den til sin hovedstad.

I tillegg til Registanplassen skal vi se den nærliggende og enorme moskeen, Bibi Khanum og Gur Emir, eller Emirens gravkammer, som er noen av Samarkands mest imponerende bygninger. Timur Lenk beordret i 1404 at Gur Emirs flotte kuppel og mausoleum skulle ferdigstilles til ære for hans avdøde barnebarn Muhammed Sultan. Da Timur Lenk døde i 1405, ble også han begravet i Gur Emir. Det hviler en ro over bygningene, og på den vakkert dekorerte kuppelen er det poetisk skrevet: "Skulle himmelen forsvinne, vil kuppelen erstatte den."

Resten av dagen er satt av til tid på egen hånd og kan for eksempel tilbringes i det gamle handelssentrum hvor det fremstilles tepper, keramikk, tekstiler og anden kunsthåndverk.

Overnatting i Samarkand.

I dag drar vi ut til utkanten av byen for å besøke det helt nye Silkeveiskomplekset som har blitt oppført litt utenfor Samarkands gamle sentrum. Her finner vi tro kopier av noen av landets største kulturskatter, inklusive klassiske handelsgater fra Khiva og Ferghana, imponerende palass og minareter, og ikke minst åpne håndverksboder, hvor man kan se hvordan landets vakre kunsthåndverk produseres.

Vi spiser lunsj i området før vi setter kursen tilbake til Samarkand. På veien tilbake kjører vi innom et papirverksted i landsbyen Konigil utenfor Samarkand. Papirfremstilling har en lang historie i Samarkand-området, og på verkstedet får vi se hvordan bark fra papirmorbærtreet blir omdannet til fint papir.

Overnatting i Samarkand

Vi starter dagen med å kikke nærmere på Shah-i-Zinda-nekropolen – en samling gravmæler som nærmest utgjør en liten by – som er en av Samarkands vakre og stemningsmettede severdigheter. Den flotte inngangsportalen med de fargerike flisene og den smale, godt over 200 meter lange gaten med tettliggende mausoleer på begge sider er enestående. Vi besøker også Ulugh Begs observatorium fra 1429. Observatoriet var blant de fremste i verden på 1400-tallet, og de observasjonene som ble gjort der, er fremdeles gyldige.

Vi skal også besøke profeten Daniels mausoleum. Profetens jordiske rester hevdes å være begravd ikke mindre enn seks forskjellige steder – tre i Irak, to i Iran og altså også her i Samarkand. Legenden sier at det er Daniels hånd som er stedt til hvile her etter at den ble hentet hit som relikvie av Timur Lenk. Mange pilegrimer kommer til mausoleet, som er en helligdom for både kristne, jøder og muslimer.

Heretter kjører vi til stasjonen og går på lyntoget til Tasjkent. Høyhastighetstoget er det første av sitt slag i hele Sentral-Asia og tilbakelegger de 33 milene til Tasjkent på omtrent to og en halv time. Alle vogner er røykfrie og har komfortable sitteplasser. Toget har også en restaurantvogn der man kan kjøpe forfriskninger og småretter.

Ved ankomsten blir vi kjørt til hotellet vårt, og det er mulig å koordinere en felles middag med reiselederen (ikke inkl.).

Overnatting i Tasjkent.

Veldig tidlig om morgenen drar vi til flyplassen hvor flyet vårt venter.

Vi lander i Oslo senere på dagen.