Vakre Sveits

Vi flyr til Zürich i det nordøstlige Sveits. Her venter et av de presise sveitsiske togene på oss. Vi forlater storbyen, og etter kort tid får vi en forsmak på det vakre landskapet mens vi kjører langs små fjell, grønne jorder, skoger og innsjøer som blinker langs jernbanen med Alpene i det fjerne. Her og der vaier et sveitsisk flagg fra en liten trehytte, og til lyden av de syngende skinnene kjører vi gjennom en tunnel og kommer inn i en ny dal med storslagen utsikt. Etter en drøy time ankommer vi Luzern, der vi stiger av på en moderne stasjon som ble tegnet av den spanske arkitekten Santiago Calatrava. Like utenfor blir vi budt velkommen av det gamle inngangspartiet fra den originale jernbanestasjonen. 

Foran oss ligger den gamle, vakre bydelen med flotte hus og små hyggelige restauranter langs innsjøens bredder, og på veien til hotellet passerer vi den verdensberømte Kapellbroen, som må sies å være byens mest berømte kjennemerke, og som er vakkert pyntet med blomster. 

Hotellet vårt ligger sentralt og kun et par hundre meter fra elven. Det er et familiedrevet hotell gjennom fire generasjoner. Et velholdt og veldrevet hotell i mellomklassen uten dikkedarer, men med en personlig atmosfære, sveitsisk rent og velholdt. 

Etter ankomsten blir det tid til å oppleve litt av byen til fots med reiselederen vår. Luzern, som byen heter i den tysktalende delen, eller Lucerne, som de fransktalende liker å kalle den, er «porten til det sentrale Sveits». Byen ligger ved den vakre Luzernsjøen, som også heter Vierwaldstättersjøen, og er omkranset av et imponerende panorama fylt av fjell. Takket være sine attraksjoner, sitt attraktive shoppingtilbud, den vakre beliggenheten ved sjøen og de nærliggende fjellene Rigi, Pilatus og Stanserhorn, er byen et godt utgangspunkt for å utforske det sentrale Sveits.

Etter vår lille introduksjon til byen, spiser vi en deilig middag sammen på en av byens hyggelige restauranter.

Etter frokost går vi til togstasjonen, der lokaltoget venter oss. Smidig blir vi fraktet til den lille stasjonen Arth-Goldau. Her går vi ombord på de brede togvognene som tilhører Arth-Rigi-banen, og som langsomt og sikkert skyver oss oppover fjellet mot toppen Rigi Kulm. Vi nyter landskapet og den vakre naturen. Vi kjører gjennom skogområder og langs fjellklipper, og her og der kaster en bekk seg fryktløst over klippen og ender som en liten foss, med plask som overdøver lyden av tannhjulsbanen. Vi hører lyden av kyrnes bjeller som snakker sammen, mens de brune og hvite kyrne flittig gresser videre og sikrer at vi alle kan spise en god sveitsisk ost senere på året. Det er ren postkortidyll.

Oppe på toppen befinner vi oss i majestetiske omgivelser, der tre sjøer møtes. Vi skuer utover den mest storslåtte panoramautsikten over de høyeste alpine toppene, og vi forstår hvorfor fjellet Rigi er et av Sveits’ mest populære. Rigi, også kjent som dronningen av fjellene – «Die Königin der Berge» – tårner stolt mellom sjøene Luzern, Zug og Lauerz. Nedenfor oss ligger Luzernsjøen, og de mektige Alpene rager ute i det fjerne. Her får vi tid til å spise en lett lunsj eller bare nyte livet i høyden. 

Fra toppen begynner vi nedstigningen til fots. Vi skal ut på en lett fottur på ca. 4 km (nedstigning 314 meter). Vi har storslått utsikt over det sveitsiske platå til Schwarzwald, Vogesene og Alpene, samt et henrivende fugleperspektiv over Luzernsjøen og Zugersjøen. Med en minimumsinnsats får man maksimal belønning, siden hele stien er en lett nedstigning. Vi kommer frem til panoramautsikten ved Känzeli, og kan nyte samme fantastiske utsikt som selveste dronning Victoria av England nøt da hun besøkte stedet i 1868. (Skulle man ikke ønske å gå turen på 4 km, kan man ta toget fra toppen og kjøre ned, og møte resten av gruppen der.)

Fremme ved Rigi Kaltbad går vi nå ombord på de nye togvognene som i dag kjører på den lille tannhjulsbanen, faktisk Europas eldste fjellbane fra 1871. I ro og mak nyter vi utsikten, lyden av de skranglende skinnene og en lett gynging frem og tilbake i togvognen, mens vi sikkert og trygt kommer ned til Vitznau ved Luzernsjøens bredder. Herfra stiger vi ombord på båten som skal seile oss tilbake til Luzern. 

Med favnen full av alpeidyll kan vi la landskapet passere mens vi nærmer oss Luzern, der vi trygt legger til i havnen og går hjem til hotellet.

Middagen i dag er på egen hånd.

Etter frokosten er det tid for å utforske Luzern. Vi har fått utlevert et Luzern-kort som gir oss gratis transport i byene og i omgivelsene. Og samtidig gir det rabatt på mange attraksjoner. 

Reiselederen tar dem som har lyst med på en formiddagstur. Her ser vi litt nærmere på noen av de mest spennende stedene i byen. Det var selveste dronning Victoria av England som fikk satt Luzern på verdenskartet som turistby i 1868. Etter tapet av Albert, som hadde besteget Rigi og brakt hjem en alperose til Victoria, trengte hun miljøforandring og dro nesten inkognito til Luzern, der hun ble i hele fem uker. Hun elsket området og området elsker Victoria. I dag finnes der hoteller, restauranter, skip og annet som bærer dronningens navn. 

Men det mest berømte monumentet i Luzern er tegnet og modellert av den danske kunstneren Bertel Thorvaldsen og hugget ut i en klippe av Lucas Ahorn. I Luzern var det ikke økonomi til å betale Thorvaldsen for å hugge monumentet over de 800 sveitsiske leiesoldatene som falt mens de forsvarte den franske kong Ludvig den 16. ved Tuileriene i Paris i 1792. Man ønsket at Thorvaldsen skulle lage gipsmodellen til monumentet, og deretter at en annen kunstner skulle utføre selve uthuggingen.

Det imponerende monumentet «Sveitserløven i Luzern» står i dag som et minnesmerke etter sveitsergardens slag, der omkring 800 døde i de viktige dagene under den franske revolusjon.

Etter et par timer i byen er det mulig å bli med på en tur til Stanserhorn, en av de andre, vakre fjelltoppene ikke langt fra Luzern. Først tar vi toget i knappe 20 minutter til Stans, og her går vi ombord på en kabelbane som trekker oss litt oppover fjellet. Så går vi over til en helt unik taubane, nemlig kabriolet-svevebanen «CabriO», den første av sitt slag i verden. Her kan vi stå på øverste etasje og kjenne vinden og duften av furutrær mens vi nærmest rir over skogens tretopper for å nå toppen av Stanserhorn på 1898 m.o.h. 

Oppe på toppen kan vi gå en deilig liten rundtur på en liten halvtime, vi kan nyte utsikten til alle sider, og se hele veien til fjell som Jungfrau eller Eiger. Og det er også mulighet for å kjøpe en kopp kaffe og et stykke kake eller spise lunsj, alt etter lyst og tidsplan. Vi tar turen ned igjen med svevebane, kabelbane og tog, og er tilbake i Luzern ut på ettermiddagen. Utflukten til Stanserhorn tar ca. fire timer.

(Utflukten må bestilles hjemmefra senest 60 dager før avreise. Ellers kan man bli med, men da koster den betydelig mer.)

Middagen i kveld er på egen hånd, men reiselederen forsøker å samle dem som har lyst til en felles middag.

I dag forlater vi Luzern. På hotellet leverer vi bagasjen vår, og går til skipene ved stasjonen. Vi drar til sjøs, og et hyggelig skip frakter oss stille og rolig over innsjøens rolige vann mot Flüelen.
 
På turen vår langs innsjøens vakre bredder passerer vi Schiller-steinen, en klippe som stikker opp av sjøen og har en gullinskripsjon som hyller forfatteren av «William Tell», historien om sveitsernes frigjørelse fra styret til fyrstehuset Habsburg. Dette er en historie som trekker paralleller til historien om Palnatoke og Harald Blåtann fra Saxos «Danmarks Krønike».

Vi krysser frem og tilbake på innsjøen og legger til ved små havner, og når frem til endemålet Flüelen. Her har vi en times pause, før vi stiger ombord på Gotthard Panorama Express, der vi har billetter til første klasse. Vi setter oss til rette i de flotte togvognene med store buede vinduer, brede seter og rikelig med plass. Alt dette gjør turen ned gjennom det berømte Sankt Gotthard-passet til en opplevelse utover det vanlige, og trygt begir vi oss ut på en tur gjennom Alpene.

Det er mulig å bestille snacks, vin, små lette måltider og kaffe underveis, og langsomt og sikkert beveger vi oss sørover gjennom tunneler, over broer, langs daler og til og med rundt i sirkler.

Togreisen tar oss fra Luzernsjøen i hjertet av Sveits til grensen mot Italia lenger sør. Vi skal gjennom Sankt Gotthard-tunnelen, som ble bygd i 1880 Underveis kan vi se kirken i Wassen fra tre forskjellige vinkler; takket være den dristige utformingen av jernbanen, med sine mange spiralformede tunneler, dukker vi opp ved Wassen på tre forskjellige nivåer. Og det er nettopp disse spiralene eller «loopene» og det fantastiske ingeniørarbeidet som har gjort denne banen verdensberømt. Turen er fylt med vakker natur og et vell av historie, myter og legender, som reiselederen vår nok vil fortelle litt om.

Nå er vi fremme i den italiensktalende kantonen Ticino, og her er klimaet varmere enn i det resterende Sveits. Man fornemmer at Italia ligger like ved, på den andre siden av fjellet. Vi innkvarteres i hovedstaden Bellinzona. Hotellet vårt, Hotel Internazionale, ligger på selve jernbanestasjonen, så mer sentralt kan det nesten ikke bli, og ved ankomsten går vi de 100 meterne til hotellet og blir gjenforent med bagasjen vår.

Bellinzona er den sørligste hovedstaden i Sveits, og den er kjent for mektige festninger, inkludert tre av de best bevarte middelalderslottene i Sveits, som er blitt en del av UNESCOs verdensarvsliste. Bellinzona, som på tysk kalles Bellenz, er strategisk plassert der dalen innsnevres på vei til alpepassene Sankt Gotthard, San Bernardino og Lucomagno. Byen er dermed porten til Italia for dem som reiser fra nord, og nøkkelen til Alpene for dem som kommer fra sør. 

I løpet av ettermiddagen tar vi en felles oppdagelsestur i den lille byen vår. Vi har et Ticino-kort som dekker offentlig transport i nærområdet, og her kan man også få rabatter på diverse inngangsbilletter. Reiselederen gir gode råd til hvordan ettermiddagen kan benyttes når det er tid for egne opplevelser.

Middagen i dag er på egen hånd.

Når morgensolen endelig har nådd over fjellryggen, lyser den først opp fjellet på motsatt side. Med lengsel venter hele byen Bellinzona på å bli vekket til live av solens første stråler, når de med presisjon treffer den gamle handelsveien som strekker seg mellom Italia og det nordlige Europa. De gamle borgene troner stolt på høydene rundt omkring i dalen, og de solide festningsverkene forteller om den viktige plassen nettopp dette passet har hatt i historien. 

Etter frokosten begir vi oss ut på en liten tur opp til Castello di Montebello. Oppstigningen til fots går via trapper gjennom smale passasjer, og endelig står vi oppe ved ringmuren med en fantastisk utsikt over byen. Det finnes også en liten bybuss, linje 4, for de som mener at de ikke har gode nok sko. Bussen er gratis, men det er imidlertid ikke plass til alle.

Vi kikker nærmere på den spennende borgbygningen utenfra og nyter at vi har erobret festningen, om enn bare for en stund. Det finnes også et lite museum som kan besøkes hvis man har lyst på et senere tidspunkt.

Det blir også tid til en liten tur til fots rundt i den lille byen, som er hovedstaden i Ticino-kantonen, og innen vi er fremme ved lunsjtider, hopper vi på det lokale toget og setter kursen sørover. 

Nå kjører vi inn under Monte Ceneri i den nye tunnelen som forbinder Bellinzona med blant annet Lugano, som ligger vakkert til ved innsjøen med samme navn, en tunnel som har mer enn halvert transporttiden til Lugano.

Når vi trer ut av stasjonsbygningen, skuer vi ut over Luganosjøen, og på den andre siden ser vi Italia. Klimaet er annerledes her, det er varmere, og skinner ikke solen på den ene siden, så gjør den det nok her. Byen ligger på et bakkedrag, og via trapper eller med den lokale kabelbanen, kommer vi ned til byens sentrum, der den ene elegante forretningen etter den andre ligger. 

Vi er virkelig kommet frem til en av de små eksklusive sveitsiske byene der pengene sitter løst. En Ferrari brummer lystig, små nydelige kaféer serverer Aperol Spritz til velkledte damer, og den dyre garderoben blir luftet på den vakre promenaden langs innsjøen. Her finner man alt fra en liten strand, en vakker park, små turbåter, en svane som smatter i vei i vannkanten, og gode muligheter for å spise en nesten italiensk gelato. 

I byen har man gode muligheter for å spise en herlig lunsj, og som en liten, pussig kuriositet finner man jammen også landets kanskje billigste espresso. Her serverer nemlig McDonalds den svarte drikken i ekte espressokopper til 1 CHF. Den deilige kaffen er brygget på en kvalitets-espressomaskin av merket Rancilio. Nei da, her spares det ikke på noe – en snodig kontrast midt i alt.

Nyt noen fine timer i byen. Spis en sen lunsj, og når tiden er inne, så vender man bare tilbake til stasjonen og hopper på et av de mange togene som kjører direkte retur til hotellet. 

Om kvelden samles vi og spiser en felles avskjedsmiddag.

Etter frokost sjekker vi ut av hotellet, og i løpet av dagen, avhengig av flytidene, tar vi toget tilbake til Zürich sentralstasjon. Herfra kjører vi den korte turen til flyplassen. Noen ganger får vi direktetog fra Bellinzona til flyplassen, så vi tar selv bagasjen med hele veien. Annet lønner seg simpelthen ikke. 

Vi gjør en plassreservasjon for hele gruppen til Zürich, men skulle man ha lyst til å dra tidligere til Zürich, så hopper man bare på et av de mange togene og går av i byen. Her finner man bagasjeskap, og for 9 CHF kan man oppbevare en koffert og en veske. Turen derfra til flyplassen tar ca. 12 minutter, og det er lett å finne frem.