Ukraine
Reis til Ukraine
Europas nest største land byr på dramatisk fjellandskap, fruktbare sletter og store kulturelle og historiske attraksjoner i hovedstaden Kyiv, hvor imponerende boulevarder og overdådige bygninger og kirker vitner om enorm rikdom. Vakre Lviv og det mer obskure Tsjernivtsi med sine tydelige Habsburg-avtrykk er også blant høydepunktene, mens Tsjernobyl-katastrofen er et spennende og skremmende vitnesbyrd om atomkatastrofen i det tidligere Sovjetunionen.
Ukraina grenser til Russland, Polen, Hviterussland, Ungarn, Slovakia, Moldova og Romania, og i sør lener det seg mot Svartehavet, der Krimhalvøya ligger.
Ukraine

Ukrainas natur
Med et areal på 603 700 km² og en kystlinje på 2 782 km er Ukraina Europas nest største land etter den europeiske delen av nabolandet Russland. Landskapet består av fruktbare sletter og stepper, inkludert den store Pontisk-Kaspi-sletten. Landet er også preget av de store elvene Dnjestr, Dnepr og Sørlige Bug, som alle renner ut i Svartehavet eller det mindre Azovhavet.
Mot sørvest danner Donaudeltaet grensen til Romania, mens Karpatene i vest er landets vakre fjellregion med Hoverla (2 061 m) som høyeste punkt. Et perfekt sted for minneverdige fotturer.
Besøk også Truskavets, kjent for sine kilder. Mulighetene i et av Øst-Europas store, men ukjente land er mange.

Historie
Ukrainas historie er lang, turbulent, dramatisk og fascinerende. Den har vært bebodd siden 32 000 f.Kr., og i middelalderen var den sentrum for østslavisk kultur under det mektige Kievruss, som ble en hjørnestein i ukrainsk identitet. På 1200-tallet, etter Kievruss fall, ble det som nå er Ukraina involvert i territoriale konflikter og ble en del av en rekke stater, inkludert Storfyrstedømmet Litauen, det polsk-litauiske samveldet, det osmanske riket, Østerrike-Ungarn og Russland.
På 1900-tallet opplevde den korte perioder med uavhengighet under første og andre verdenskrig, før den ble en del av Sovjetunionen, noe den forble til 1991, da Ukraina ble en uavhengig stat etter Sovjetunionens oppløsning.
I 1954 ble Krim-halvøya en del av Ukraina og forble i ukrainske hender etter Sovjetunionens oppløsning, men i 2014 annekterte Russland halvøya, og 24. februar 2022 invaderte Russland Ukraina, noe som førte til en langvarig krig med sin store nabo i øst.

Kyiv
Kyiv, som tidligere var en stat i Sovjetunionen, er i dag hovedstaden i Ukraina og har omtrent 2,8 millioner innbyggere av en total befolkning på 35 millioner.
Kyiv er en gammel by – 1500 år gammel – og nær sentrum og den livlige Khreschatyk finner du blant annet St. Sofia-katedralen, som ble bygget helt tilbake i 1031 og oppkalt etter den berømte Hagia Sofia i Istanbul. Katedralen ble gjenoppbygd i ukrainsk barokkstil i 1685-1707, men du kan fortsatt se gamle originale fresker og mosaikker fra det 11. århundre, og St. Sofia-katedralen står i dag på UNESCOs verdensarvliste.
Det samme gjelder grotteklosteret – Kyiv Pechersk Lavra – som ble bygget litt senere enn St. Sofia-katedralen, nemlig i 1051 – noe som gjør det til et av de eldste klostrene i Øst-Europa.
Av interesse er også St. Mikaels kirke, som ligger rett overfor St. Sofia-katedralen og er en rekonstruksjon av en kirke bygget på 1100-tallet. Kirken ble jevnet med jorden i 1936 under kommunistene og ble først gjenoppbygd etter de politiske omveltningene i landet i 1999.
Besøk også huset til den store ukrainske forfatteren Bulgakov – han som skrev «Mesteren og Margarita» – se de interessante Dovzhenko-filmstudioene, oppkalt etter et av de store navnene innen sovjetisk film, den ukrainske filmprodusenten Alexander Dovzhenko, eller besøk Kyiv-operaen, Kyiv dukketeater, Oktoberpalasset eller Podil-distriktet, hvor du finner det skremmende Tsjernobyl-museet.
Det ble bygget til minne om den tragiske atomulykken i Ukraina i 1986, bare 100 km fra hovedstaden og den verste ulykken av sitt slag i verdenshistorien.
Podil har imidlertid også mer muntre ting å by på – Andriyivsky-gaten, som slynger seg inn i det gamle handelskvartalet, er fylt med gallerier, butikker og diverse tavernaer og hus, blant annet den barokke kirken Mykola Prytysko fra 1631.