Mellom Europa og Asia: Armenia og Georgia

Vi reiser fra Oslo mot Armenia om kvelden.

Vi lander tidligt i Jerevan og kører direkte til vores hotel, hvos vi slapper af på værelset før vi efter sen morgenmad starter på dagens byrundtur.

I dag skal vi se nærmere på Armenias hovedstad. Jerevan er en av de eldste kontinuerlig bebodde byene i verden, og her har det bodd mennesker siden bronsealderen. Nåtidens 1,1 million innbyggere forstår å nyte livet, for her er en utviklet kafékultur og mange teatre, gallerier, konserthus og spillesteder. På byrundturen kommer vi forbi Republikk-plassen (tidligere Lenin-plassen, der blant annet Det nasjonale kunstmuseet ligger), universitetet, den 23 meter høye statuen av Mor Armenia, parlamentet, presidentpalasset og Operaen.Vi besøker også minnesmerket og museet for det armenske folkemordet, som holder til i en underjordisk betongbunker.

Kongeriket Armenia ble opprettet allerede på 500-tallet f.Kr., og i år 301 ble kristendommen statsreligion. På 1500-tallet ble Armenia delt mellom Persia og osmanene, og som en kristen minoritet i Osmanriket var armenerne ofte ofre for diskriminering. Dette økte på under sultan Abdülhamid II, da mellom 80 000 og 300 000 armenere ble forfulgt og myrdet i årene 1894–96. Etter denne opptakten satte folkemordet for alvor inn i 1915, med fengsling og mord på 250 armenske intellektuelle. Deretter fulgte massakrer der befolkningen i hele landsbyer ble myrdet, og man regner med at rundt én million armenere døde mellom 1915 og 1917. Dessuten ble mange tusen drevet på flukt. Særlig Frankrike og USA har en stor armensk befolkningsgruppe som følge av den etniske utrensningen.

Etter denne barske, men historisk viktige utstillingen kan vi ta oss inn igjen med en tur på byens sentralmarked – en høy, nærmest katedralaktig markedshall, der lokalt produserte matvarer falbys fra et utall av boder.

Vi møtes igjen om kvelden og spiser middag på en av byens restauranter.

Den apostoliske armenske kirken har sitt administrative – og åndelige – sentrum i Echmiatsin, som også var landets hovedstad i årene 180–340. Ifølge legenden var det her Gregorius Illuminator i et syn så en guddommelig lysstråle komme ned fra himmelen. Han bygde deretter Armenias første nasjonalkirke der lysstrålen rammet, og han har fått æren for å ha omvendt armenerne til kristendommen i året 301. Det er altså ikke en hvilken som helst kirke vi skal besøke i dag. Det er ikke mye igjen av de opprinnelige strukturene fra 300-tallet, og katedralen er gjenreist og ombygd mange ganger, uten at den likevel har mistet noe i hellighet av den grunn. Kirkerommet er rundt 20 x 20 meter, og i midten står alteret – akkurat der Gregorius så lysstrålen ramme. Det er også tid til å besøke katedralens museum, der vi blant andre relikvier kan se det berømte romerske spydet som skulle være stukket i Jesus. Vi spiser lunsj hos en lokal sosial organisasjon.

Turen fortsetter i Gregorius’ fotspor til Khor Virap-kirken, som er et like stort pilegrimsmål. På dette stedet ble Gregorius fengslet av den hedenske kong Trdat III og holdt fanget i en underjordisk grotte i 13 år. Han overlevde uten annen mat end den han fikk smuglet inn til seg av kristne sympatisører. Da Gregorius ifølge overleveringene helbredet kongen for sinnssyke (eller kongen besluttet at det var strategisk fornuftig å slutte fred med det voksende antallet kristne i landet), ble Gregorius frigitt, og han fikk utbredt kristendommen til hele Armenia. Kirken er bygget ovenpå grotten, som det er mulig å gå ned i via en stige – hvis man ikke er klaustrofobisk eller dårlig til beins. Hvis man går utenfor og retter blikket oppover i stedet for nedover, er det flott utsikt til de to snødekte toppene på Ararat-fjellet, som ligger på den andre side av grensen til Tyrkia.

Vi fortsetter herfra til den lille landsbyen Khachpar, der vi skal besøke Art Takard-senteret. Her utstiller mange av Armenias beste skulptører verkene sine. Vi får en omvisning i det levende verkstedet og hører nærmere om livet som kunstner i det moderne Armenia.

Vi drar nå tilbake til Jerevan, der resten av dagen er satt av til opplevelser på egen hånd, med mindre man har lyst til å delta på en tur til byens beste brandydestilleri. Brandy er Armenias nasjonaldrikk og er blitt produsert i landet siden 1887, da det første destilleriet ble åpnet. Om ettermiddagen er det mulig å besøke det berømte destilleriet Ararat, der vi får en rundtur og en smaksprøve på de gylne dråpene. Selveste Winston Churchill foretrakk armensk brandy framfor fransk konjakk, og det sies at Stalin pleide å sende ham kasser av Ararat-brandy.

(Besøket ved brandydestilleriet er ikke inkludert i prisen for reisen, men kan arrangeres av reiselederen på destinasjonen.)

Det er blitt tid til å forlate den armenske hovedstaden, og vi skal ut på landet.

Vi starter med et besøk i Noratus og byens berømte kirkegård, der det står opp mot 1000 store armenske khachkars-kors, dekorert med enestående ornamenter. De armenske khachkars-korsene kalles også bare for armenske kors, og de tidligste av typen oppsto allerede på 800-tallet, da armenerne slapp fri fra et lengrevarende arabisk overherredømme.

Vi fortsetter til Armenias største innsjø, Sevan, med et areal på 950 km2.  Med sine 1900 meter over havet er den dessuten en av de høyest beliggende ferskvannsjøene i Eurasia. Når vi kommer, er det ikke mulig å vite om vannet i sjøen vil være asurblått lysende eller mørkeblått – eller en nyanse imellom – for fargen skifter etter været og sjøens egne uransakelige prosesser. Da man i sovjettiden demmet opp Hrazdan-elva, som forsynte sjøen med vann, og dermed senket vannstanden med 20 meter, dukket 2000 år gamle bygninger og gjenstander frem. Siden er vannstanden av miljøhensyn hevet med 2 meter, og det har forbedret vannkvaliteten betraktelig. Vi besøker Sevan-klostret, som opprinnelig lå på en øy ute i sjøen; den er nå er blitt til en halvøy. Den isolerte beliggenheten – og adgang forbudt for kvinner – gjorde klostret velegnet til gjenoppdragelse av munker som hadde avveket fra dydens smale sti.

Heretter setter vi kursen mot fjellbyen Dilijan i et område som går under navnet "Armenias Sveits". Dilijan er en hyggelig og nusselig by med gamle steinhus og balkonger utskåret i tre, og den ligger svært naturskjønt til ved bredden av Aghstev-elva, omgitt av store skoger. I sovjettiden kom det mange kunstnere, musikere og filmskapere hit for å få arbeidsro og suge inn inspirasjon fra de vakre omgivelsene, og den kreative atmosfæren henger stadig igjen, selv om byen nå mer får besøk av alminnelige turister.

Vi overnatter i Dilijan, så vi for alvor kan nyte freden, roen og den flotte naturen.

I dag skal vi forlate Armenia, men først besøker vi Hagpat-klostret, som er på UNESCOs liste over verdens kulturarv.

Klosteret er oppført på 900-tallet og er en milepæl i armensk religiøs middelalderarkitektur. På tross av tidens tann, jordskjelv og angrep fra invaderende hærstyrker er mye av den opprinnelige strukturen intakt, for eksempel hovedkirken som er til egnet klosterets opphavsmann, Sankt Nishan, og det tre etasjer høye klokketårnet. Vi spiser en god lunsj på en lokal restaurant i nærheten av Hagpat.

Om ettermiddagen krysser vi grensen til Georgia og begir oss straks mot hovedstaden Tbilisi.

Tbilisi er en gammel by med en historie som går helt tilbake til 300-tallet f.v.t. Men byen er flere ganger gjennom historien blitt så godt som jevnet med jorden av angripende invasjonsstyrker – senest i 1795, da Persias Aga Mohammed Khan nærmest brente byen ned til grunnen. I dag er byen i rivende utvikling, og gamlebyen står i skjærende kontrast til de mange nybyggene som preger området rundt deler av elva som renner gjennom byen.

Etter frokost på hotellet er det tid til å se nærmere på byen, som ligger strøket oppover åssidene på begge sider av elva Mtkvari.Vi går en tur i den gamle (eldste) bydelen, som med sine svingete gater og skjeve balkonger har en atmosfære av tidligere tiders Kaukasia. Vi begynner turen ved Metekhi-kirken, som ble bygd i slutten av 1200-tallet og gjenreist utallige ganger siden da. Allerede på 400-tallet lå det en kirke her som var bygd av kong Vakhtang Gorgasali (etter sagnet skal han være Tbilisis grunnlegger). Her finner man et gravsted for den kvinnelige martyren sankt Shushanik, som ble torturert til døde av sin mann i 544 fordi hun nektet å oppgi sin tro.

Vi går nå opp til et av byens gamle bad, som er bygd rett over en av de varme kildene som strømmer opp fra undergrunnen mange steder i Tbilisi. "Tbili" betyr da også "varm", og vannet holder en temperatur på 38–40 grader. Til tross for lukten av det svovelholdige vannet er badene fremdeles populære, og mange drar hit for å lindre hudlidelser og gikt, eller for å få en massasje eller bare en hyggestund. Vi tar turen opp til toppen av Sololaki-høyden, der Narikala-fortet troner som tatt ut av en eventyrlig ridderroman. Det er byens eldste fort, med røtter tilbake til 200-tallet, men som alt annet i Tbilisi er det ødelagt og gjenoppbygd flere ganger. Utsikten herfra er likevel helt intakt og gir et godt overblikk over den gamle bydelen.

Turen går nå videre til byens største synagoge, og videre til Sioni-katedralen og byens eldste bevarte kirke, Anchiskhati, som ble bygd på 500-tallet. Vi avrunder dagen med en spasertur opp gjennom Rustaveli-strøket, den absolutte hovedgaten i Tbilisi, der parlamentet og flere store museer har adresse.

I dag skal vi ut på tur med et nytt transportmiddel. Etter frokosten begir vi oss derfor til Tbilisis sentralbanestasjon, der toget vårt til Gori venter. Den timeslange togturen tar oss med gjennom det vakre georgiske landskapet, og det er rikelig tid til å nyte naturen, for det går ikke spesielt fort. Togdriften i Georgia er ikke den mest pålitelige, så vi tar forbehold for at togtidene endres fra dag til dag og billetter ikke kan rekvireres mer enn 24 timer før avgang. Skulle togdriften være uforenlig med programmet vårt, forlater vi den georgiske hovedstaden med buss og kjører langs Mtkvari-elva til museet for Josef Stalin i fødebyen hans, Gori. Overdekket av en paviljong i gresk-romersk stil ligger det stusslige huset der Stalin – den gangen Ioseb Besarionis dze Jugashvili – tilbrakte sine første fire leveår. Museet ligger ved siden av, og da det ble bygd i 1957, var det som en hyllest til den nylig avdøde lederen av Sovjetunionen. Etter Georgias selvstendighet er skjønnmaleriet blitt noe redusert, og utstillingen berører nå også utrenskningene og den politiske forfølgelsen, Gulag og pakten med Hitler i 1939. Et viktig kapittel i verdenshistorien sett gjennom en nøkkelpersons livshistorie.

Turen fortsetter til oldtidsbyen Uplistsikhe, som er hogd rett ut av fjellet. Fra 500-tallet f.Kr. til første århundre e.Kr. var byen et førkristent religiøst sentrum der solgudinnen ble dyrket. Etter den arabiske invasjonen i området i 645 ble Uplistsikhe residens for kristne konger, som overtok de hedenske templene og omgjorde dem til kirker. Her fikk byen sin storhetstid og huset på et tidspunkt hele 20 000 mennesker. Det vi ser i dag, er mindre enn halvparten av den opprinnelige byen. Den ble nemlig grundig ødelagt av mongolene i 1240, og nå er bare restene av den innerste bykjernen igjen. Vi kan likevel fremdeles beundre det arbeidet som er nedlagt i utformingen av grotterommene for mer enn 2500 år siden.

Vi kjører videre til skiportsområdet Gudauri, der vi overnatter og spiser middag.

I dag fortsetter vi kjøreturen opp i Kaukasus-fjellene på den såkalte georgiske militærhovedvei, som ble anlagt i det vanskelige fjellterrenget på 1800-tallet, da Georgia ble okkupert av Russland. Til tross for veiens litt usjarmerende navn er kjøreturen en vakker naturopplevelse, der vi kjører oppover gjennom de storslåtte fjellandskapene.

Første stopp er fjellbyen Stepansminda (tidligere kalt Kazbegi), der vi har går en liten tur og nyter den imponerende utsikten mot Kazbegifjellet. Neste etappe er for bratt og snirklete til busser, så vi skal over i firehjulstrekkere og setter kursen mot Den hellige treenighetskirken eller Tsminda Sameba, som den også kalles. Kirken ligger helt isolert på en fjelltopp i det mektige, øde Kaukasuslandskapet, og den fantastiske beliggenheten har gjort kirken til et nasjonalsymbol for Georgia.

Vi spiser lunsj i Kazbek hos lokalbefolkningen med hjemmelagde spesialiteter og den lokale vodkaen chacha.

Vi skal nå tilbake til hovedstaden Tbilisi, og underveis gjør vi holdt ved en av de eldste og viktigste byene i Georgia, Mtskheta. Kristendommen ble statsreligion i Georgia i år 317, det vil si 14 år etter Armenia. Kirkene i området rundt byen Mtskheta hører til de eldste og viktigste i hele Georgia, og UNESCO har anerkjent deres betydning med en plass på verdensarvlisten. Det gjelder også Jvari-klostret, som ligger oppe på en ås med vakker utsikt over byen og elva Mtkvari, som bukter seg frem nedenfor. Det lille klostret er bygd tidlig på 600-tallet på et hellig sted, der enten sankt Nino (en kvinnelig evangelist) eller kong Mirian, som hun omvendte til kristendommen, satte opp et stort trekors. Bygningen er strengt symmetrisk og utlagt i korsform med ekstra rom mellom "armene", slik at hele grunnplanen bli åttekantet.

Inne i Mtskheta by finner vi Svetitskhoveli-katedralen, den nest største kirken i hele Georgia og en av de viktigste. Erkebiskopen av Mtskheta og Tbilisi har sitt sete her, og selveste Jesu kjortel sies å være begravd under kirken! Den opprinnelige trekirken fra 300-tallet ble etter rundt hundre år erstattet av en steinkirke som man ennå kan se restene av i den nåværende konstruksjonen, som er fra 1000-tallet. Katedralen har vært enorm for sin tid, og den er smykket med utskjæringer både ute og inne.

Vi er framme i Tblisi først på kvelden, der dere kan utforske det georgiske kjøkkenet på egen hånd.

I dag går turen ut av Tbilisi igjen, for vi skal besøke en av områdets vakreste byer: lille Signagi, som ligger på en åstopp med utsikt over Alanzani-dalen og Kaukasus i det fjerne. Her er smale, bratte, brolagte gater og pastellfargede hus fra 1700- og 1800-tallet med utskårne trebalkonger. Den gamle bymuren fra 1700-tallet er fremdeles intakt, og man kan gå en liten tur langs toppen av den.

Det er blitt fremstilt vin i Georgia de siste 7000 år, og særlig i Kakheti-regionen preger vinmarkene landskapet. Den tradisjonelle metoden er å la druesaften gjære i leirkrukker som er nedsenket i jorden, men i løpet av de senere år har både druesorter og produksjonsmetoder fra Europa vunnet innpass – uten å utkonkurrere de gamle. Vi besøker en tradisjonell vingård i området, ser produksjonen deres og hvordan de lager vin. Vi spiser en god lunsj og lærer om georgisk brød bakt i underjordiske ovner før vi drar tilbake til Tbilisi.

Middag spiser vi på egen hånd i Tbilisi.

Vi har tid til å nyte dagen på egen hånd i Tbilisi. Her kan vi få et glass georgisk vin eller kanskje gå på museum før vi møtes og spiser et hyggelig siste måltid sammen i Georgia. Det er mulig å sove eller hvile på rommet før vi kjører til lufthavnen.

Før midnatt kjører vi til flyplassen og reiser hjem med ankomst Oslo tidlig om morgenen.