Danmark – fra Skagen til København

Vi forlater Oslo om morgenen, da vi kjører til fergen i Langesund for å dra til Hirtshals og Danmark. Vi spiser en tidlig middag om bord på fergen; overfarten tar ca. 4,5 time. Tidlig på kvelden kommer vi til Hirtshals, og danmarksturen vår har endelig begynt. Så kjører til Nord-Jyllands hovedby Aalborg, der vi overnatter. 
Danmark er som land første gang nevnt på de to runesteinene ved Jelling; den minste av dem er datert til år 950. Det blir betraktet som Danmarks fødsel, selv om landet er nevnt i tidligere historier. Navnet kan være en sammensetning av de to ordene Dan og Mark, der Dan enten var en sagnkonge eller et kort navn for danene, et folkeferd som både grekerne og romerne nevnte mange år tidligere, og mark er et tysk ord for grenseland. Danmarks kongeslekt har siden Gorm den gamle, som reiste den minste steinen ved Jelling i Sønderjylland, med ett enkelt unntak regjert siden midten av 900-tallet og frem til dronning Margrethe i dag, og er dermed verdens eldste kongeslekt i direkte linje. 

Aalborg ligger ved Limfjorden ved et relativt smalt sted. Byen er kjent fra før 1000-tallet og har også vært hjemsted for større vikingbosteder. Navnet stammer nok fra det faktum at det er et trangt farvann eller sund – en áll, som senere er blitt til Aleburgh og i dag Aalborg. Limfjorden består av brakkvann og var en fjord med adgang til havet bare mot øst inntil et par kraftige stormer på 1800-tallet åpnet fjorden mot Nordsjøen, og den er holdt åpen helt siden den gang. I dag er Limfjorden kjent for sine enorme blåskjellfarmer.

Vi våkner i Aalborg, spiser frokost og drar nordover til noen av de berømte danske bade- og sandstrendene. Vi kjører mot Løkken, men stopper i Lindholm for et kort stop ved Lindholm høje, der et av de største vikingboplassene i Norden lå. Der er ikke mye å se, men der er fine avtegninger av hvordan husene så ut og hvor de har stått. Derfra drar vi direkte til Løkken og det berømte havet Jammerbugten, en del av Nordsjøen som alltid har vært og fremdeles er et svært farlig farvann, og som danskene populært kaller Vesterhavet. Historien forteller at navnet Jammerbugt kommer fra jammeren som kom fra de druknende sjømennene som forliste i farvannet. Pirater gikk inne på land med lykter i sanddynene, og skipene trodde der lå et skip mellom dem og land og ble lokket lenger inn, der de grunnstøtte på revene. Det er nok en del sannhet i denne historien, ettersom den danske vestkysten var utrolig fattig og folk ernærte seg så godt de kunne, ofte utstøtt fra samfunnet og av absolutt laveste rang.

Fra midten av 1800-tallet ble de store hedearealene beplantet og jorden oppdyrket. Her finner vi i dag noen av de største og beste turistområdene. Vi starter med Blokhus og kjører mellom badebyene Blokhus og Løkken, mellom noen av de beste danske badestrendene, og nettopp her kan man til og med kjøre på stranden. Blokhus alene mottar over 1 mill. gjester hvert år. Vi fortsetter fra Løkken over Hjørring til dagens mål, Skagen. Skagen er innbegrepet av sommer og er kjent for det fantastiske lyset, som best er gjengitt i de vakre maleriene skagenmalerne P. S. Krøyer og Michael Ancher med flere. Lyset er unikt ved Skagen, og det kan skyldes sanden og at det er her de to havene møtes ved Danmarks nordligste punkt Grenen, denne sandtangen som flytter seg mot vest og øst avhengig av vind og strøm. Her møtes Nordsjøen og Kattegat og utkjemper sin kamp. Du kan stå på spissen og ha et ben i hvert hav.

Inne i Gamle Skagen, der det er fiskehavn og gode muligheter til å få smake en lokal fiskespesialitet, ligger også de husene der Krøyer, Tuxen og Ancher bodde. Brøndums Hotel, der de ofte møttes, eksisterer fortsatt, og da kunstnerne ikke alltid hadde penger, betalte de med malerier. Det var ikke før senere at maleriene deres ble så kjente og verdifulle som de er nå. Mange av bildene ses på Skagens Museum, som du bør besøke.
Utpå ettermiddagen returnerer vi til Aalborg, der vi tar en rundtur gjennom sentrum, og vi passerer blant annet Kunsten, Aalborgs kunstmuseum, som er tegnet av den finske arkitekten og designeren Alvar Aalto og oppført i 1972. På høyden bak Kunsten kneiser Aalborgs gamle vartegn Aalborgtårnet fra 1933, som ble bygd til en utstilling. Tårnets øverste utsiktsplattform ligger 105 m over Limfjorden, og der er en fin utsikt over hele Aalborg på sørsiden og Nørresundby på nordsiden av Limfjorden. Vi kommer også forbi havnen med det nye Utzon Center, tegnet av den danske arkitekten Jørn Utzon og hans sønn Kim Utzon. Jørn Utzon tegnet i sin tid Sydneys berømte og ikoniske operabygning. I sentrum av Aalborg er slottet Aalborghus fra 1500-tallet og Jens Bangs Stenhus fra 1624 – en av de best bevarte renessansebygningene fra den tiden da Danmarks store byggherre, kong Christian IV, satte sitt preg på København og landet. I den skjønne kjelleren på Jens Bangs Stenhus ligger et vertshus, Duus vinkælder, der mange studerende har holdt til gjennom årene. Akustikken er interessant, for her kan man overhøre samtaler mellom personer som sitter i den motsatte enden fordi lyden følger de gamle takhvelvingene. Huset var et handelshus i mange år, og i datiden kunne skipene seile helt opp til huset på Østerå, som i dag er lagt i rør. Prøv selv å oppleve stemningen på Duus vinkælder. Andre severdige bygninger er domkirken Budolfi kirke med opprinnelse på 1100-tallet.
Middag på egen hånd.

Vi forlater Aalborg og kjører igjen til Nordjylland, men i dag skal vi vestover mot Hanstholm. Vi kjører gjennom et meget flatt område, som er innhentet jord fra Limfjorden brukt til landbruk. Når vi er nesten halvveis, dreier vi av for å kjøre til Svinkløv – en meget spesiell badestrand med kun ett hotel – Svinkløv Badehotel, som i bunn og grunn er idéopplegget til den meget populære danske TV-serien “Badehotellet”, som også har stor suksess i Norge under samme navn. Svinkløv Badehotel er en institusjon i Danmark, og det er det lengste trehuset i landet. Da det ble bygd i 1925, var det et mye mindre hotell med bare 14 sengeplasser; det ble imidlertid utvidet og nådde opp i 36 rom før det brant ned totalt i 2016. Det er nå gjenoppbygd, nesten identisk med det opprinnelige, men rommene har nå fått bad. Hotellet er utsolgt flere år frem i tiden, både på grunn av stamkunder (som i TV-serien) og ikke minst på grunn av naturen omkring Svinkløv og det faktum at det her er helt stille om natten, for der er ikke naboer eller byer i mils omkrets. Under gjenoppbyggingen trente hotellets leder og sjefkokk til det prestisjefulle verdensmesterskapet for kokker, Bocuse d’Or, som han vant i 2019, og det har også økt interessen fra fjern og nær!

Etter dette korte stoppet med fotopause fortsetter vi lenger vestover. Naturen blir barskere, og her ute var livet hardt. Små bondegårder og veldig små fiskevær utgjorde livet for en alminnelig familie. De måtte slite mye. Vi passerer et av de største danske fuglereservatene, Vejlerne, et oppdemmet hjørne av Limfjorden, der det er ideelle forhold for fugleliv, og der millioner av trekkfugler tar en pause på sin vei nord- og sørover, avhengig av årstiden. Vi når frem til Danmarks største fiskehavn, Hanstholm, en havn som i 1960- og 1970-årene som fugl Fønix vokste opp omkring et lite fiskevær. I dag leveres det meste av fisken fra Nordsjøen i Hanstholm av både danske, norske, svenske og nederlandske fiskebåter. Byen drives av fisket og er egnens største arbeidsplass, men på kalkklinten over Havnen ligger det lille sentret. Avhengig av tiden spiser vi et par fiskefrikadeller – en typisk dansk rett som kan spises både til lunsj og til middag og både kald og varm. Vanligvis blir de laget av torsk eller annen hvit fisk som sei, og de spises med remulade til.

Vi skal besøke det stort anlagte bunkeranlegget, en del av den tyske forsvarslinjen Atlanterhavsvollen, som gikk fra det nordligste Norge til den spanske grensen. Innseilingen fra Atlanterhavet via Nordsjøen til Kattegat var enormt viktig for tyskerne å kontrollere, og derfor bygde de et kjempesvært forsvarsanlegg på den danske siden ved Hanstholm og et tilsvarende på den norske siden utenfor Kristiansand – begge utstyrt med fire enorme 38 cm kanoner som var 19 m lange og veide 110 tonn. Kanonene var samme type som tyskernes største krigsskip ”Bismarck” hadde om bord, og de dekket stort sett hele Skagerrak. Dertil lå der flere andre kanonstillinger med 17 cm kanoner til forsvar av det store og imponerende anlegget. Vi besøker museet og ser et par kanonstillinger.

Etter besøket i Hanstholm kjører vi sørover forbi Nationalpark Thy, forbi Thisted, før vi kjører over Limfjordens største øy, Mors, med et flott og variert landskap. Vi er på vei til Danmarks nest største by, Aarhus, men vi gjør et passende lite opphold i Viborg, der vi skal se domkirken. Viborg er en av de eldste byene i Danmark og har alltid hatt en stor betydning som midtpunkt i Jylland. Her lå det gamle landstinget før København ble hovedby, og kanskje derfor ligger Vestre Landsret her i dag? Domkirken går tilbake til 1100-tallet og begynte som en romansk katedral med et godt øye til Lund, der den førende erkebiskopen for Norden satt. Kirken er en rekonstruksjon etter en større brann.

Vi avslutter med å kjøre østover til Kattegat og den jyske hovedbyen Aarhus, som nesten med sikkerhet har fått navn etter elvas utløp (os) i Kattegat, Aros. Det er Danmarks nest største by, og den danner rammen om universitetshospitalet, har et livlig sentrum, er knutepunkt for trafikken til Sjælland med ferge og har dessuten en av Danmarks største godshavner. 

I dag blir det byrundtur i Aarhus, og vi besøker kunstmuseet ARoS med den flerfargede regnbuen, der du får en glimrende utsikt over Aarhus. En veldig spennende og severdig del av Aarhus er gamlebyen, et levende museum, opprinnelig fra 1909, som gir et bilde av bylivets forandringer gjennom flere århundrer.

Den sentrale delen rundt elva er i de senere årene blitt piffet veldig opp, og barer og restauranter med flere nye spennende stjernekokker har åpnet for et gourmetområde som tidligere kun lå i København. Tidligere var Aarhus’ vartegn Arne Jacobsens og Erik Møllers ikoniske rådhustårn, men i dag har det fått sterk konkurranse fra Aarhus Kunstmuseum ARoS, med Olafur Eliassons fantastiske “Your Rainbow Panorama” på taket.
Etter lunsj kjører vi mot sør og passerer Skanderborg og Horsens. Skanderborg er kjent for musikkfestivalen Skanderborg Smukfest, som avholdes i bøkeskogen i august hvert år. Horsens var tidligere kjent for det pompøse statsfengslet, som kan ses fra lang avstand, og som siden 2012 har dannet rammen for store konserter med noen av verdens helt store musikernavn. Vi passerer til sist Vejle på Vejlefjordbroen, med en fin utsikt ned mot Vejle havn og de flotte husene som kalles “Bølger”, og mot Lego-familiens investeringsfirma Kirk Kapitals nye hovedsete, som også er tegnet av Olafur Eliasson. Nå er det bare den nye Lillebæltsbroen tilbake, og så er vi på Fyn, Danmarks nest største øy. Den nok mest berømte danske kunstneren gjennom tidene, H.C. Andersen, var opprinnelig fra Fyn. Fyn er en svært vakker øy. Den sørlige delen består av en del øyer og blir kalt det sørfynske øyhavet. Vi ser et par av øyene i morgen. Et av verdens største rederier, A. P. Møller-Mærsk, startet i Svendborg i begynnelsen av 1900-tallet og vokste til det i dag er et av de to største konteinerrederiene i verden. Frem til 2009 hadde A. P. Møller eget verft i Odense Fjord, da det sluttet med skipsproduksjonen; det hadde i mange år vært den største arbeidsplassen på Fyn. I dag er et annet stort prosjekt i gang i det tidligere verftet: Her bygges og samles de store havvindmøllene som i de seneste årene har dukket opp langs de danske kystene. Fyn er frodig, det er godt landbruksland, med flotte skoger av bøketrær og fine slott.

Vi overnatter i nærheten Odense og spiser middag på hotellet.

Byrundtur i Odense. Vi besøker selvfølgelig H.C. Andersens hus i sentrum. Hans Christian Andersen ble født i Odense i 1805 under fattige kår. Faren døde tidlig, men Hans Christian fikk seg en skoleutdannelse og hadde gode evner. Han ble verdenskjent for sine dikt, men var også en dyktig papirklipper og en bærende kulturpersonlighet i det som blir kalt “Den danske gullalderen”, der nasjonalisme og forskjønnelse var bærende. Malere gjorde åser og klipper større og mennesker bedre kledd, og stod i det hele tatt for en meget selvforsterkende idealisering. 

Vi ser sentrum med Odense å, som renner ut i Odense fjord og videre åpner seg ut i Kattegat. Odense er Danmarks tredje største by og også en av de eldste. I dag rommer den også Syddansk Universitet, et av de største universitetene i Danmark. Byen ligger sentralt på den nordlige delen av øya, og er et knutepunkt for trafikken mellom vest og øst.
Senere fortsetter vi mot sør til Svendborg. Det var her A. P. Møller startet sin globale virksomhet, og det er i dag en mye besøkt by som ligger vakkert plassert ut mot det sørfynske øyhavet. Vi passerer tett forbi Egeskov Slot, og fra Svendborg kjører vi til øya Tåsinge, der vi finner Valdemars Slot, og videre til Langeland, som har fått navn etter lengden på øya. Langeland har vært betydningsfull, og her ligger flere store slott, bl.a. Tranekær Slot. Øyas befolkning har alltid vært delt mellom den nordlige delen og den sørlige delen. Fra Langeland tar vi båt til Lolland, og vi krysser nå de to sørligste øyene, Lolland og Falster. Tilbake i årene etter andre verdenskrig var øyene viktige, med stort skipsverft i Nakskov, og den danske sukkerproduksjonen blomstret med enorme åkrer med sukkerroer. I dag er begge industrier stort sett forsvunnet; verftet er nedlagt, og sukkeret kommer fra andre steder. Vi fortsetter fra Falster til København, der vi skal overnatte de to neste nettene. 

Middag på egen hånd, siden det er riktig mange restauranter i området.

Vi nyter en god frokost før vi tar fatt på København, som vi bruker hele dagen på.

Det blir byrundtur i København, der vi bl.a. kikker på Langelinie med den lille havfrue, vi ser på det gamle festningsanlegget Kastellet, Amalienborg, som er residens for kongefamilien, parlamentet Christiansborg, den gamle børsbygningen Børsen og mye annet før vi tar en «kanalrundfart» – en båttur rundt i byen. På turen rundt i Københavns havn ser vi skuespillhuset, operaen, Christianshavns Kanal og Nyhavn. Københavns byggherre, eller den som har satt sitt største preg på byens utforming, var unektelig kong Christian IV, som regjerte i 59 år frem til 1648. Han gjorde mye for landet, og ettermælet hans er enormt, men han etterlot seg et land uten penger og med mange fiender, noe som i de følgende årene fikk stor betydning for landets utvikling.

Sist på dagen drar vi i Tivoli, der det er mulig å spise middag, se på blomstene og nyte de mange inntrykkene. Tivoli, som opprinnelig lå like utenfor København, ligger i dag helt bokstavelig midt i sentrum. Det ble grunnlagt av Georg Carstensen og åpnet i 1843. Har du ikke under turen fått smakt på “dansk smørrebrød”, så har du muligheten til å prøve det i flere av Tivolis restauranter.

Kursen er satt: Vi skal tilbake til Norge, men på vei opp gjennom Sverige gjør vi et opphold for ikke å stresse for mye, og for å gjøre en lang kjøretur mer spiselig. Etter å ha forlatt Øresundbroen kommer vi til Skåne, og vi kjører nordover med et fint opphold i Göteborg før vi tar den resterende delen opp til Oslo, der turen avsluttes etter en ukes rundreise i Danmark.

Göteborg har fått navn etter Götaelvas utløp i Kattegat. Byen er i dag den fjerde største i Skandinavia og Sveriges nest største, med nesten 600.000 innbyggere. Den er ikke spesielt gammel, men på grunn av stedets beliggenhet mellom Norge, Danmark og Sverige med adgang til Kattegat og Nordsjøen fikk den svært stor betydning og er i dag Sveriges viktigste havn. Göteborg, som reelt ble grunnlagt på 1600-tallet og ble til en stor handelsby på 1800-tallet, er derfor en ganske moderne by med et meget aktivt og ungt miljø i moderne omgivelser. De mange kanalene som byen ble bygd opp rundt, eksisterer stort sett ikke i dag, men der er et fantastisk liv omkring Store Hamnkanal, den eneste som er blitt tilbake. Vi kikker på sentrum, med Gustav Adolfs torg, arsenalet, Det ostindiske kompanis hus og mye mer.

I Göteborg er man aldri langt fra naturen og skjærgården. Byen syder av liv og har alt som en storby kan tilby, uten å ha mistet sin småby-sjarm. Det skal ”va gött att leva”, som gøteborgerne pleier å uttrykke det. Her benytter vi leiligheten til å gå en byrundtur til fots i sentrum og tar en titt på Fiskekirken eller ”Feskekörka”– et fiskemarked i en gammel lagerbygning bygd som en kirke; det er i sannhet en katedral for alt godt fra havet. Vi ser også den klassisistiske domkirken fra 1815 på vår vei mot Stora Teatern. Den store domkirken er den tredje i rekken på stedet; de to foregående ble ødelagt av brann. På veien opplever vi de travle gatene med forretninger og kafeer, særlig på paradegaten Avenyn, eller rettere Kungsportsavenyn, som ofte omtales som Sveriges Champs-Élysées. Selv om den gøteborgske bulevarden ikke helt kommer opp på siden av sitt parisiske forlegg, er sammenligningen ikke helt bort i veggene.

Etter et godt besøk i Göteborg fortsetter vi hjem og avslutter turen i Oslo.