Fra Jerusalem til Petra

Vi flyr fra Oslo til Tel Aviv og fortsetter til Jerusalem. Her skal vi spise vår første middag sammen og sjekke inn på hotellet vårt. I morgen skal vi utforske byen. 

Merk! Rekkefølgen på programmet kan variere avhengig av ankomstdagen. Det er fordi visse ting ikke er åpent hver dag. Alle elementene i programmet blir gjennomført, det vil kun være rekkefølgen som eventuelt kan bli endret.

Om morgenen kjører vi den korte turen sørover til Betlehem, der Jesus ble født og David ble salvet av Samuel. Da Israel ble grunnlagt, var de fleste beboerne i Betlehem kristne, men i dag er størstedelen av byens innbyggere muslimer. Vårt besøk i byen begynner på Hyrdenes mark, der engelen forkynte Jesu fødsel for gjeterne. Deretter drar vi til det stedet der det hele begynte, nemlig Fødselskirken, som skal være bygd over den grotten der Jesus ble født.

Den opprinnelige kirken ble bygd i 339 av Konstantin den store, men ble ødelagt av brann på 500-tallet. I 565 gjenreiste det bysantinske styret kirken i samme stil som den gamle, og det er den kirken, som står her i dag. Inntil 1131 ble kirken brukt til kroning av korsridderkongene, men deretter ble kroningsseremoniene flyttet til Gravkirken i Jerusalem. Her i verdens eldste kirke som fortsatt er i bruk, skal vi gå gjennom ydmykhetens dør, som bare er en meter høy. En trapp i kirken fører ned til Fødselsgrotten, der en sølvstjerne i gulvet markerer det nøyaktige stedet for Jesu fødsel. Her nede finnes det til og med en krybbe som skal være den vi alle har hørt om i juleevangeliet. Det er stort sett umulig å komme ned i grotten på grunn av det høye antallet besøkende, men vi kan være heldige.

Vi fortsetter til Vest-Jerusalem, som har et moderne, europeisk preg. Her skal vi se Knesset utefra. Utenfor det israelske stortinget ser vi statuen av den syvarmede lysestaken som er utsmykket med scener fra den jødiske historien. Navnet Knesset er hebraisk for ”forsamling”, og etter sigende henviser navnet til begivenheten Knesset Ha-Gdola (”Den store forsamling”), da 120 jøder møttes i Jerusalem og samlet tekstene til Det gamle testamentet. Akkurat som den bibelske begivenheten består det moderne israelske parlamentet av 120 medlemmer. Det har aldri vært ett enkelt parti med absolutt flertall i Knesset, og derfor har Israels regjering bestått av koalisjoner siden staten ble opprettet i 1948.

I det vestlige Jerusalem skal vi oppleve en severdighet som ikke kan unngå å gjøre et sterkt inntrykk. Vi skal nemlig til Yad Vashem, det offisielle minnesmerket for holocaust-ofrene. Besøket er opplysende, men det er vanskelig å unngå å bli nedtrykt mens man går rundt i det enorme komplekset. Blant annet kan vi i en av salene i Yad Vashem se navnene på alle de seks millioner jødiske ofrene inngravert i gulv og vegger.

Neste punkt på dagens program er Ein Kerem – på bibelsk tid en liten landsby, som i dag mer er en bydel i Jerusalem. Det var her Johannes døperen ble født. Det nøyaktige stedet er markert av en gammel mosaikk i Johanneskirkens gulv. Denne katolske kirken er bare én av utallige kirker og klostre som har skutt opp i denne byen, som fostret den mannen evangeliene fremstiller som en slags forløper for Jesus. Vi ser Johanneskirken og går en tur rundt i det pittoreske området, som strekker seg oppover åsene. Det mottar en million pilegrimsreisende hvert år.

I dag er det endelig tid til å oppleve Jerusalem. For foten av Oljeberget ligger Getsemane-hagen, der Judas gav Jesus det berømte kysset. Oliventrærne i hagen er gamle nok til å ha vært vitner til dette kysset – en alder som for øvrig er nokså uvanlig for oliventrær. Hvis hagen er åpen, går vi en liten tur i den.

Ved Getsemane-hagen besøker vi en ortodoks kirke. Den er bygd over et gravkammer som helt fra 100-tallet er blitt betraktet som jomfru Marias grav. Men det var først i 455 bysantinerne isolerte graven og bygde en kirke omkring den, som senere er ombygd flere ganger. Etter at Saladin slo korsridderne i 1187, rev han det meste av den øverste delen av kirken og brukte steinene til å reparere bymuren med. Men selve gravkammeret, som ligger 47 trappetrinn under kirken og som fremdeles består av opprinnelig bysantinsk murerarbeid, er bevart intakt. Gravkammeret, som vi skal gå ned i, er mørkt, og veggene og taket er farget av århundrers røyk fra stearinlys og oljelamper. Rommet er rikt utsmykket med ortodokse ikoner og lysekroner, lykter og girlandere som henger ned fra taket. Jomfru Marias gravsted blir også holdt i ære av muslimer fordi Muhammed under sin reise fra Mekka til Jerusalem skal ha sett et lys over Marias grav.

Nå er det på tide å gå på oppdagelsestur i gamlebyen, som vi har sett fra Oljeberget. Vi kommer inn i det jødiske kvarteret via Møkka-porten, som etter sigende har fått dette navnet fordi det var gjennom den Jerusalems søppel ble brakt ut i byens unge dager. Porten ligger bare en kort spasertur fra Klagemuren, som er jødedommens helligste sted. Klagemuren blir også kalt Vestmuren, fordi den var støttemur for den vestlige siden av tempelet. Vi ser en evig strøm av jødiske pilegrimer ved denne siste resten av tempelkomplekset. De gråter over det store tapet og stikker små lapper med bønner inn i sprekkene på den 15 meter høye muren.

Fra Klagemuren går vi opp på Tempelhøyden, som er Jerusalems viktigste attraksjon. Det er oppkalt etter det tidligere nevnte tempelet, som jødene mistet da romerne etter den jødiske oppstanden raserte og plyndret byen i år 70 e.Kr. Ifølge overleveringen var det på Tempelhøyden Abraham nær hadde ofret sin sønn Isak. Der satte også David paktkisten med de ti bud, og derfra dro Muhammed til himmels på sin edle hest, som det heter seg at man fremdeles kan se fotavtrykk av på overflaten av klippen. På Tempelhøyden har det vært reist en del hellige bygninger. Da romerne hadde revet tempelet og bare latt det vi i dag kjenner som Klagemuren, bli stående, bygde de et romersk tempel på stedet. Under det islamske herredømmet ble romernes tempel revet, og under ledelse av kalifen Abd al-Malik ble Klippemoskeen bygd i år 691. Da Jerusalem kom på korsriddernes hender i 1099, ble Klippemoskeen omdannet til kirke og overdratt til augustinerordenen. Bygningen, som korsridderne kaldte Templum Domini ("Herrens tempel"), bevarte likevel sin nåværende form. Etter sultan Saladins erobring av Jerusalem i 1187 ble kirkens kors igjen skiftet ut med en halvmåne, og siden har Klippemoskeen med sin gullkuppel vært islams viktigste helligdom etter moskeene i Mekka og Medina. Den åttekantede helligdommen er den eldste muslimske bygningen i verden og inneholder dermed også verdens eldste mihrab – en nisje som viser hvilken retning Mekka ligger i. Den karakteristiske kuppelen, som kan sees fra hele Jerusalem, fikk i 1993 et nytt lag gull. Gullet som skulle til for å dekke kuppelen, veide 80 kg og kostet da 8,2 millioner dollar.

Ved siden av Klippemoskeen ligger Al-Aqsa-moskeen med den sølvfargede kuppelen. Moskeen ble bygd av umayyadene og stod ferdig i begynnelsen av 700-tallet, men dessverre er det ikke noe igjen av den opprinnelige bygningen. Den ble helt ødelagt av et jordskjelv i 746 og er senere blitt ombygd flere ganger, sist i 1033. Da korsridderne erobret Jerusalem i 1099, ødela de ikke moskeen, men brukte den som palass og som stall for hester. Fra 1119 fungerte Al-Aqsa-moskeen som tempelriddernes hovedkvarter i Det hellige land, og i denne perioden gjennomgikk bygningen noen strukturelle endringer. Blant annet ble det satt opp to sidebygninger; den vestlige fungerer i dag som moské for kvinner og den østlige som Det islamske museum.

Når vi er kommet ned igjen fra Tempelhøyden, tar vi en tur gjennom det muslimske kvarteret og beundrer den mamelukkiske arkitekturen, som stammer fra 1300-tallet. Vi skal også se den imponerende Damaskusporten, som utgjør hovedinngangen til Jerusalems gamle bydel. Porten ble bygd av den romerske keiseren Hadrian på 100-tallet, men portens nåværende form kan tilskrives den osmanske sultanen Suleiman den store, som satt ved makten fra 1520 til 1566.

Etter å ha sett Damaskusporten skal vi gå en tur på en vei som de fleste av oss har hørt om i skolens kristendomsundervisning. Vi skal nemlig vandre på Via Dolorosa, der Jesus ifølge tradisjonen måtte slepe sitt kors for 2000 år siden. Veien begynner i Det muslimske kvarteret, går forbi "De ti stasjonene på Korsets vei" og ender i Det kristne kvarteret ved Gravkirken. Kirken er bygd på Golgata – der Jesus ifølge overleveringen ble korsfestet og begravd – og kirken har derfor vært et viktig pilegrimsmål for kristne siden 300-tallet. Den er i dag delt mellom mange forskjellige kristne retninger, deriblant den gresk-ortodokse, den romersk-katolske og den armensk-apostoliske. Som så mange andre religiøse bygninger i Jerusalem har Gravkirken vært bygd, nedrevet og gjenoppbygd utallige ganger. Den kirken vi ser i dag, ble bygd av korsridderne i 1149, og den ble innviet av dronning Melisende.

Siden da er flere tilbygg og endringer kommet til. Kirken regnes for å være den helligste innenfor kristendommen.

Fra Gravkirken beveger vi oss sørover gjennom de siste to kvarterene i gamlebyen, det jødiske og det armenske. Her ser vi restene av den gamle romerske hovedgaten, cardoen, som nå blir utgravd. Vi går ut av Sionporten til Sion-fjellet, som ligger like utenfor den gamle bymuren. Det var i mange år symbolet på jødenes håp om et hjemland, og det har gitt navn til den nasjonale frihetsbevegelsen. Her ser vi stedet der Jesus og disiplene hans ifølge tradisjonen inntok den siste nattverden, coenaculum. Det store rommet med det hvelvede taket vi ser i dag, stammer fra 1100-tallet og er korsriddernes verk, men utgravninger under bygningen tyder på at dette faktisk godt kunne være stedet der et av verdens mest berømte måltider ble inntatt. Like ved siden av står Dormisjonsklosteret, som er bygd på det stedet der jomfru Maria begynte sin ”evige søvn” – derav det latinske navnet, som betyr "innsovning". Vi besøker dessuten kong Davids symbolske grav, som også ligger på Sion-fjellet. Deretter går vi tilbake inn i den gamle bydelen og fortsetter opp til Jaffa-porten gjennom det armenske kvarteret, som er det minste av de fire kvarterene.

Etter frokost kjører vi mot Qumran, noen få kilometer fra bredden av Dødehavet, den enorme saltsjøen. I elleve grotter her i området fant en beduingutt på jakt etter en forsvunnet geit i 1947 den første av mange skriftruller – Dødehavsrullene. Frem til 1956 dukket det i alt opp 800 pergament- og papyrusruller med bibelske tekster, fortolkninger av Det Gamle Testamente og det lokale samfunnets lover fra århundrene før og like etter vår tidsregning. I 1990 begynte arbeidet med tydningen av skriftrullene, og i dag befinner de seg på Israel Museum i Jerusalem.

Vi beveger oss nå høyt opp gjennom ørkenen når vi kjører sørover langs bredden av Dødehavet. Snart dukker festningen Masada opp, på toppen av en klippe 441 meter over oss. I 74 e.Kr. skjedde det noe her som har gitt stedet en evig plass i moderne israeleres sinn. På toppen av det båtformede klippeplatået med fritt utsyn til alle sider oppførte kong Herodes den store et mektig palass og forsvarsverk. Han var redd for at undersåttene hans skulle gjøre opprør, og det øde platået høyt oppe over den flate ørkenen virket som et perfekt, uinntakelig tilfluktssted. Og selv under Romas beleiring av Jerusalem ble Masada værende på jødiske hender i flere år. Men da de snaut tusen jødiske opprørerne (selotene) som hadde forskanset seg i Herodes’ gamle palass, fikk besøk av en 15 000 mann stor romersk hær, som trengte inn i festningen ved hjelp av en kjempemessig rampe, måtte de se nederlaget i øynene. I stedet for å overgi seg og ende som romerske slaver begikk selotene kollektivt selvmord, og da de seierssikre romerne inntok festningen lå likene av forsvarerne i sirlige rekker. Denne dramatiske historien har gjort Masada til det moderne Israels symbol på nasjonal forsvarsvilje, og flyvåpenets rekrutter sverger fremdeles sin troskapsed her.

Vi tar taubanen opp til ruinene av festningen, der vi får en storslått utsikt til den varmeflimrende ørkenen, Dødehavets blanke overflate og Edom-fjellene i bakgrunnen. Det tre etasjer høye festningspalasset med fine mosaikker, enorme lagerrom og gigantiske vannsisterner, som på genial måte ble forsynt fra dammer i ørkenens wadier, ble utgravd i 1960-årene. Vi blir ved Dødehavet, og det blir mulig å ta seg en dukkert i det salte vannet.

Vi kjører sørover og ved Eilat, rett nord for Rødehavet krysser vi grensen til Jordan. Det kan være litt ventetid ved grenseovergangen hvor vi bytter både buss, sjåfør og lokal guide. Vi fortsetter forbi den eneste jordanske bade- og kystbyen, Aqaba. Vi fortsetter videre til Wadi Rum-området, som ligger omtrent 1000 meter over havet. Området, som er et av de vakreste og mest betagende i Midt-Østen består av dramatisk robuste sandsteinsfjell spredt over et gigantisk ørkenområde der bare beduiner bor med geiteflokkene sine. Vi skal tilbringe natten ute på høysletten hvor stjernene er ekstra klare og synlige. Vi overnatter i en ørken-camp med gode fasiliteter. (Soverom med eget bad og toalett)

Vi spiser middag og nyter den vakre stjernehimmelen. 

Vi drar ut i ørkenen og opplever friskheten om morgenen og de vakre naturformasjonene.

Wadi Rum er nå blitt gjort til nasjonalpark, og det betyr blant annet at man ikke kan kjøre i buss her. Derfor skifter vi til åpne firehjulstrekkere, og med vinden i håret kjører vi på oppdagelse i den vakre ørkenen der storfilmen Lawrence of Arabia fra 1962 med Peter O’Toole i hovedrollen ble innspilt. Etter å ha sett den vakre Wadi Rum-ørkenen fortsetter vi til den gamle kongebyen og UNESCO-fredede Petra.

Vi sjekker inn på hotellet vårt og spiser middag. 

Gjemt av veien for handelsrutene, glemt av omverdenen og slettet fra landkartene i over 600 år, mystisk og imponerende anlagt og med en fantastisk rik historie som strekker seg 9000 år tilbake i tiden er det UNESCO-fredede Petra en av verdens mest betagende kulturskatter. Det var ikke før i 1812 at den sveitsiske eventyreren Johann Burckhardt undersøkte ryktene om en forsvunnet by og overtalte beduinguiden sin til å vise ham den hemmelige veien gjennom klippesprekkene. Petra fikk igjen navnet sitt på kartet. 

Selv om byggingen av Petra strekker seg veldig langt tilbake i historien var det først 312 f.Kr, da nabateerne bosatte seg i området, at Petra ble formet til den byen vi kan se i dag. Stedet er meget velbevart når man tenker på hvor gammelt det er. Dette skyldes både at Petra aldri har vært utsatt for voldsomme angrep, og at klimaet er relativt mildt og tørt.

Området er enormt stort, og hvis man skulle se alt ville man være nødt til å bruke minst fire dager. Vi har allikevel en hel dag her, og det gir oss god tid til å oppleve de største severdighetene i et rolig og behagelig tempo. For å oppleve Petra skal man imidlertid gå en del. Langs ”hovedgatene” kan man leie hester og kameler med ”sjåfør” for en billig penge hvis man skulle bli litt sliten i beina. Så vidt mulig vil vi forsøke å se de største severdighetene som for eksempel den lange, smale kløften el-Siq, som forbinder Petra med verden utenfor, og det imponerende templet el-Khazne, kjent av mange fra filmen ”Indiana Jones og det siste korstoget”. Vi ser også Petras sentrum og de kongelige gravstedene.

Om kvelden spiser vi middag sammen.

Etter frokosten fortsetter vi til en vaskeekte korsridderborg, den imponerende Shobak-borgen, som under korstogene ble kalt Mont Real – det kongelige fjellet. Borgen ble bygd av korsridderkongen Baldwin I i 1115 for å beskytte handels- og pilegrimsrutene mellom Damaskus og Egypt. Shobak holdt stand mot utallige angrep fra Saladins hær, men i 1189, etter 18 måneders beleiring, bukket den under. 

Vi fortsetter til byen Karak, som er kjent for sin store korsridderborg. Borgen ligger på en bakketopp tusen meter over havet. Den inngikk i en lang rekke borger som begynte i Aqaba i sør og fortsatte helt opp til Tyrkia – alle bygd av korsridderne på 1100-tallet. Borgen i Karak sies å være den best bevarte av dem alle.

Nå skal vi glede oss over utsikten fra Nebo-fjellet. Det var på Nebo-fjellet Moses for første gang skuet ut over ”det forjettede landet”, Israel. Hvis været er klart kan man faktisk se helt til Jerusalem, Jeriko og Betlehem. På toppen av fjellet ligger det en minnekirke for Moses. Kirken ble oppført i år 393 og er senere blitt renovert i flere omganger. Sist har kirken fått et nytt mosaikkgulv som er lagt av fransiskanerbrødre.

Vi kjører videre til den historisk interessante byen Madaba, som også er nevnt i Bibelen. I hele Jordan er det utgjør den kristne befolkningen bare 5 prosent, men i Madaba er det fremdeles et stort antall kirker og av de som bor i byen er rundt 30 prosent kristne.  Det blir litt tid på egen hånd til for eksempel å besøke de små butikkene som selger håndlagd mosaikk. 

Vi kjører videre til Jordans hovedstad Amman. 

Etter en god frokost på hotellet starter vi dagen med å besøke Ajloun-festningen, som ble bygd i 1184 under ledelse av Izz al-Din Usama, som var nevø til selveste Saladin og general i hans islamiske hær. Festningen, som ligger nord for Amman, skulle beskytte regionen fra korsriddere samt kontrollere den viktige veien mellom Damaskus og Egypt.

Heretter går turen gjennom olivenlunder og furuskog til den meget velbevarte byen Jerash, som ble grunnlagt av Alexander den Store, og som romerne senere overtok. Byen er så velbevart fordi den lå begravd under sand. I 1806 ble den gjenoppdaget av Ulrich Jasper Seetzen, en tysk oppdagelsesreisende. Vi går inn i Jerash gjennom den sørlige porten. Et av de første større templene vi ser er templet for guden Zeus, og etterpå kommer vi inn på Agora, markedsplassen, som også markerer starten på byens sentrum, der det største og flotteste templet er for gudinnen Artemis. Templet ligger side om side med flere vakre kirker, som viser at kristendommen kom til Jerash før muslimene kom til byen omkring år 636. På midten av 700-tallet ble byen ramt av et jordskjelv – et fenomen som romerne hadde tatt høyde for. De plasserte tempelsøylene litt skjevt, så de ville velte vekk fra bygningene hvis det skulle komme et jordskjelv. Byen ble allikevel forlatt etter jordskjelvet.

Vel tilbake i Amman spiser vi middag.

Etter frokost drar vi ut på en byrundtur i Amman, som er spredd ut over flere åser. På et høydedrag i sentrum ligger også byens citadell, som har en fantastisk utsikt over byen og det romerske amfiteatret med plass til 6000 tilskuere. Teatret er nesten 2000 år gammelt, men er i dag delvis renovert og brukes fremdeles til teaterforestillinger. Vi besøker også det imponerende Umayyade-palasset, som nå ligger i ruiner. Palasset og de omkringliggende bygningene ble bygd ca. i år 730, da Amman enda var en provinsiell hovedstad. En del av det kjempemessige komplekset er bygd på romerske strukturer og ble blant annet brukt som residens for guvernøren i Amman samt til administrative formål.

Vi avslutter ved den store basaren hvor du kan handle og smake på de lokale spesialitetene og nyte ettermiddagen på egen hånd. Hvis du vil bli litt lenger, kan du ta en taxi tilbake til hotellet.

Vi kommer tilbake til hotellet og spiser middag.

Vi reiser hjem til Oslo med bagasjen full av fantastiske opplevelser.