Sveits, Schwarzwald, Liechtenstein og Bodensjøen med Mainau

Vi lander i Kloten lufthavn litt utenfor Zürich. Zürich er den største byen i Sveits, og den gamle bydelen er absolutt et besøk verd. Middelalderbyen ligger ut mot Zürichsee omgitt av elva Limmat og bielva Sihl. Limmat er en bielv til Aare, som igjen er en bielv til Rhinen. Vannet i elvene har fungert både som forsvarsverk og som transportvei, og derfor har byens plassering her vært meget viktig. Sveits ble først selvstendig som det landet vi kjenner i dag etter Wienerkongressen i 1815. Den avsluttet Napoleons storhetstid etter slaget ved Waterloo. Inntil da var enkelte kantoner tilsluttet Edsforbundet, for å komme ut av habsburgernes overherredømme, men som så mange andre områder i Europa var landet underlagt flere kongedømmer og republikker. Landet har derfor en kompleks historie, med de fire offisielle språkene tysk, fransk, italiensk og retoromansk. I dag er der 26 kantoner med delvis selvstyre i forbundsstaten Sveits, der kvinnene først fikk stemmerett i 1971.

I dag kjører vi inn til sentrum, og det blir mulig å spise lunsj før vi går en tur rundt i den lille vakre Altstadt. Vi skal blant annet se på uret som pryder klokketårnet i St. Peterskirken, og som vi ikke kan unngå fordi det er en av de største urskivene i Europa.

Etter byrundturen i Zürich kjører vi nordover og inn i Tyskland til vårt neste mål, Schwarzwald. Vi blir innkvartert og spiser middag på hotellet.

Etter en rolig morgen med god frokost på hotellet går turen ut i Schwarzwald. Vi er nå i området og delstaten Baden-Württemberg i Bayern og i utkanten av Schwäbische Alpen. Det er et rikt område med Mercedes- og Porsche-byen Stuttgart som hovedbyen, det kjente universitetet i Freiburg, kurbyen Baden-Baden, vannveiene på Rhinen, Neckar og Donau, samt den store grensesjøen Bodensee, som vi besøker senere.

Vi kjører mot Titisee, en vakker smaragdgrønn sjø som folk valfarter til nettopp på grunn av det imponerende synet. Neustadt ved Titisee er til dels med rette svært kjent for sine gjøkur, som du vil få anledning til å se nærmere på.

For å få den beste opplevelsen ved Titisee tar vi en båttur på sjøen, som er vakkert omkranset av skog. Deretter fortsetter vi turen gjennom Schwarzwald og skal naturligvis ikke forbigå den lokale spesialiteten, den berømte kirsebærkaken Schwarzwälder Kirschtorte, som vi inntar med nytraktet kaffe.

Etter kaffepausen er det tid til å dra videre til Tysklands høyeste foss ved Triberg før vi vender nesen tilbake til hotellet, middag og overnatting.

Dagen er avsatt til et besøk på den vakre og kjente blomsterparken på øya Mainau, som ligger i den nordvestlige delen av Bodensjøen. Mainau har en spennende og lang historie som går tilbake til romertiden, men den skandinaviske historien begynner med trettiårskrigen 1618–1648, da de svenske troppene under ledelse av Carl Gustav Wrangel med 17 sterkt bevæpnede skip angrep Mainau og inntok øya og festningen. Øya og borgen ble plyndret og forlatt i 1847. Den hadde i århundrer tilhørt Den tyske orden, og der var i middelalderen oppført et kloster.

Den svenske forbindelsen kommer langt senere. Etter flere eierforhold var øya eid av Fredrik II av Baden, som var barnløs, og derfor gikk øya og slottet til hans søster Victoria i 1928, som ble gift med den svenske kronprins Gustav av Sverige og Norge tilbake i 1881, lang tid før Norge ble selvstendig. Han ble svensk konge i 1908 som Gustav V. Etter Victorias død i 1930 overgikk slottet og øya til deres yngre sønn prins Wilhelm, som ikke ante hva han skulle bruke stedet til, så han overlot det til sønnen prins Lennart Bernadotte. Det var imidlertid først etter andre verdenskrig at han satte fart i restaureringen av slottet og anla parken, som har ideelle forhold i det subtropiske klimaet som nettopp finnes her. Bernadotte-familien har altså hatt stor innflytelse på Mainau slik det ser ut i dag. Lennart Bernadottes barn fungerer i dag som bestyrere av Lennart Bernadottes familiefond og eier en liten andel av det.  De driver den kommersielle delen med turisme og besøk.

Vi skal se museet i den nederste delen av slottet, og resten av dagen er tilegnet parken, blomstene og den 450 dekar store øya.

Fra Mainau fortsetter vi nå inn i Østerrike til området omkring Feldkirch, der vi skal overnatte de neste 3 nettene. Turen går gjennom byen Konstanz, som er opprinnelsen til det engelske navnet på Bodensjøen – Lake Constance. Byen er delt av Rhinen, og når vi kjører over broen i Konstanz, havner vi igjen i Sveits; her heter den samme byen imidlertid Kreuzlingen. Herfra kjører vi langs sjøen sørvestover og passerer igjen en landegrense, denne gang til Østerrike og delstaten Vorarlberg.

Fremme omkring Feldkirch blir vi innkvartert og spiser middag på hotellet.

Etter frokost kjører vi ca. 3 mil nordover til Bodensjøen og byen Bregenz, som er hovedstaden i den vestligste delstaten Vorarlberg. Vi skal på en rundtur i Bregenz, som ikke er delstatens største by, men langt den mest betydningsfulle når det gjelder kunst og kultur. Det er en nytenkende og nyskapende by, noe byrundturen vil gi flere eksempler på. I den gamle bydelen skal vi se Martinsturm, som er Bregenz’ vartegn, og vi kan heller ikke komme utenom byfjellet, som kneiser over byen Pfänder, som tross alt ligger i 1064 meters høyde og kan gi en vidunderlig utsikt over Alpene.

Det blir tid til på egen hånd til å ta svevebanen opp til utsikten Pfänder, spise lunsj og gå på museum i Kunsthaus. Fra Bregenz tar vi om ettermiddagen en skjønn båttur på Bodensjøen. Sent på ettermiddagen returnerer vi til Feldkirch og spiser middag.

I dag drar vi tilbake til Sveits igjen og kjører til Stein am Rhein. Det er en av de mest pittoreske byene i Sveits, ikke minst på grunn av sin idylliske atmosfære med bindingsverkshus, de typisk hengende tyroler-blomstene, Rhinpromenadene og en vidunderlig stemning i en liten by med over tusen år på baken. Stein am Rhein ligger der Rhinen fortsetter sitt løp inn i Sveits fra Bodensjøen. Her er der alltid en brusende lyd fra elva, som bidrar til den fine atmosfæren. Rådhusplassen er svært vakker, ikke minst på grunn av rådhuset fra 1500-tallet.

Turen fortsetter fra Stein am Rhein til Rheinfall, et av de største fossefallene i Europa, som ligger på grensen mellom Sveits og Tyskland. Med 150 meters bredde og 23 meters høyde er Rheinfall ganske imponerende flott og samtidig larmende. Det kan være en ganske våt opplevelse å komme tett innpå. Vi blir værende her en stund og nyter utsikten, vannet og den skjønne stemningen.

Nå kjører vi den korte veien til Schaffhausen, hovedstad i kantonen av samme navn; den ligger ovenfor fossefallet. Det var hit de mange elveprammene med varer kunne komme før gods og varer måtte omlastes og føres med vogner forbi fossefallet for igjen å bli fraktet videre med nye båter til videre transport og omvendt motta returvarer til tilbaketransport fra den andre siden av fossefallet. Byen blomstret opp og ble en viktig handelsby på 1500-tallet, da det imponerende byggverket Munot-festningen også ble anlagt. Det ble oppført på det lille fjellet Emmersberg og kontrollerte dermed Rhinen og aktivitetene på elva. Fra den runde, hvite festningen, der man har en glimrende utsikt, lyder klokkene hver kveld kl. 21. Det er en gammel tradisjon fra den gang byportene ble stengt; den har nå holdt seg i flere hundre år.

Etter besøket i Schauffhausen er det tid å vende tilbake til Østerrike og Feldkirch og middag.

Vi forlater Feldkirch-området for å kjøre inn i lilleputtlandet Liechtenstein, som ligger bare noen få kilometer unna. Liechtenstein er verdens 6. minste land og et fyrstedømme som regjeres av fyrst Hans-Adam 2. Språket er tysk og valutaen er sveitsiske franc. Det er et lite økonomisk paradis – eller snarere var det. Bankhemmeligheter med skjulte konti og organisert skattejuks er ved å høre fortiden til, og en langt større åpenhet og endring i bankverdenen er kommet til. Den eneste jernbanestrekningen blir kjørt av den østerrikske statsbanen gjennom Liechtenstein, som mangler motorveier, men likevel har en glimrende infrastruktur.

Rent naturmessig har landet fjelltoppen Grauspitz, som når opp i 2599 meters høyde, og en sjø som har oppstått ved at landets vestlige grense Rhinen gikk over sine bredder og dannet sjøen Gampriner Seele.

Vi stopper i hovedstaden Vaduz, der regjeringsbygningen ligger, og vi kan se fyrstens offisielle residens Schloss Vaduz fra byen. Slottet, som minner om en festning, ligger på en åstopp over byen og er lukket for besøkende, men er svært fotogent nedenfra.

Etter oppholdet i Vaduz går turen videre inn i Sveits, der vårt neste mål er den vakre byen Luzern. Luzern ligger ved Vierwaldstättersjøen, ”Sjøen ved de fire kantonene”, og er omgitt av store fjellmassiver i det sentrale Sveits. Vi tar en byrundtur der vi får vite mer om byens historie og dens severdigheter.

Vi bor i sentrum og skal nå ut og se denne utrolig vakre byen med sitt vartegn: den vakre trebroen Kapellbrücke fra 1333. Det er likevel en delvis rekonstruksjon, siden broen delvis brant ned i 1993. Den er Europas eldste overdekkede trebro og forbinder det gamle sentrum med den sørligere delen av byen over elva Reuss.

Byen er elegant, sjarmerende og godt besøkt. Der er et fantastisk fint teknisk museum litt utenfor sentrum, Verkehrshaus, som ligger ved sjøen i en flott anlagt bygning. Den andre trebroen, Spreuerbrücke, er også et must med 67 bilder av kunstneren Kasper Meglinder fra 1600-tallet, og likeledes Museggmauer, et middelalderlig forsvarsanlegg som er veldig fint bevart og omkranser den indre eldre bydelen. Fra bymuren har man en fin utsikt over byen og mot fjellet Pilatus med sine 2129 meters høyde og bak dette mot Titlis ved Engelberg med sine 3239 meters høyde.

Kvelden er til fri disposisjon, og det sveitsiske kjøkkenet kan prøves.

I dag er det fri mulighet til å ta en rundtur på sjøen, besøke Pilatus-fjellet, vandre ved sjøen og prøve det solide sveitsiske kjøkkenet med noen av de berømte osterettene. Ostefondy, raclette eller en enkel ostetallerken med gruyère og emmentaler med brød og hvitvin er vel heller ikke å forakte.

I dag er det igjen mulig å undersøke og prøve de lokale restaurantene på egen hånd.