Aserbajdsjan

Aserbajdsjans hovedstad Baku er hjem til velbevarte palasser, moskeer og vakre bygninger bak tykke festningsmurer. Det finnes også spennende markedsplasser og sjelfulle brosteinsgater. Hovedstaden er imidlertid også preget av ny rikdom med store moderne byggeprosjekter og skyskrapere i glass og stål.

Rikdommen kommer fra olje og naturgass, som bokstavelig talt strømmer ut av bakken her, og som har vært en viktig inntektskilde siden 1880-tallet, da Baku ble ansett som et slags Østens Paris med et rikt kulturliv og vakker arkitektur. Byen har blant annet mer enn 80 svært fine art nouveau-bygninger, som ble bygget av oljeokser på slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet.

Synet er også vakkert på martyrkirkegården for de som falt under opprøret i 1990. Her har du en fantastisk panoramautsikt over Baku, Det Kaspiiske hav og landemerket Flammetårn, en treenighet av skyskrapere, hvorav den høyeste er 182 meter. Teppemuseet er også spektakulært, hvis bygning forestiller et sammenrullet teppe. På Absheron-halvøya, som danner den nordlige delen av Baku, ligger det fascinerende Ateshgah-ildtempelet, hvor brennende gass strømmer ut av bakken, og litt utenfor byen kan du oppleve flere interessante ting, inkludert det brennende fjellet Yanar, huset til brødrene Ludvig og Robert Nobel, Villa Petrolea, det imponerende Heydar Aliyev kultursenter tegnet av den verdensberømte kvinnelige arkitekten Zaha Hadid.

Lang og begivenhetsrik er en underdrivelse. Aserbajdsjans historie strekker seg tilbake til 600-tallet f.Kr., da Aserbajdsjan var en del av det gamle mediske riket. Fra 400-tallet f.Kr. kom området under akamenidenes styre, og senere på 300-tallet nevner greske kilder en skikkelig statsdannelse i området sør for grenseelven Araks. Navnet her var Atropatene.

Rundt Kristi fødsel så Albania, en ny statsdannelse i dagens Aserbajdsjan, dagens lys, og tidlig på 300-tallet ble den tradisjonelle ilddyrkelsen erstattet av kristendommen under den armenske kirken. Selv om Albania var truet av både persere og tyrkisktalende nomadestammer – og også var involvert i krigene mellom Roma og Bysants – var perioden som strakte seg frem til 700-tallet preget av økonomisk velstand og også sterk innflytelse fra armensk kultur.

Fra begynnelsen av 600-tallet ble imidlertid Aserbajdsjan erobret av araberne og plassert under det islamske kalifatet. Omveltningene var langt fra over, og i de påfølgende århundrene oppsto diverse småstater, mens det østlige Kaukasus ble invadert av de tyrkiske seldsjukkene rundt år 1000. Fra 1100-tallet blomstret vitenskap, litteratur og økonomi – sistnevnte ikke minst på grunn av en betydelig eksport av blant annet silke, ull, olje og keramikk.

Mongolenes og Timur Lenks herjinger i området betydde nye tilbakeslag, men allerede fra 1400-tallet ble byen Shirvan sentrum for silkeproduksjon, og internasjonale forbindelser ble etablert – ikke minst med Moskva. Under Ismail I (1502-1524) ble den sjiamuslimske grenen av islam opphøyet til statsreligion.

Tidlig på 1800-tallet avsto Iran området nord for Arak-elvene til Russland, og etablerte dermed grensene for den nåværende delingen av Aserbajdsjan mellom Russland og Iran.

I 1883 ble oljebyen Baku forbundet med Tbilisi med jernbane, noe som ga ytterligere drivkraft til utviklingen. Politisk ble Baku sentrum for den sosialdemokratiske bevegelsen i Russland. Urolige år fulgte i årene rundt første verdenskrig. Sovjetunionen tok makten i Baku i 1917, men det ble gjort motstand, og fra september 1918 til april 1920 ble Aserbajdsjan styrt av det nasjonalistiske Musavat-partiet, som ble støttet av blant annet tyrkiske og britiske invasjonsstyrker. I april 1920 gikk imidlertid den røde armé inn i Baku og gjenopprettet sovjetmakten, og frem til 1991 var Aserbajdsjan en unionsrepublikk innenfor Sovjetunionen.

1990-tallet var preget av politisk uro, som også involverte en blodig konflikt med Armenia om enklaven Nagorno-Karabakh. En konflikt som blusset opp i 2020. Landet styres mer eller mindre autokratisk av Ilham Heydar Oğlu Aliyev, som tok over etter sin far, diktatoren Heydar Aliyev, i 2003.